Teksten er hentet fra Matt. 24, 32-36.
Nå er det mye fælt som skjer, pastor. Er det endetiden?
Det kan det være, men det viktigste er ikke om det er endetiden, men hva den skal inneholde. Bibelens fokus er ikke først og fremst de ytre og skremmende tegn, men det som kommer etter. Jesus sier ”Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren” Matt 24,34.
Det er Jesu gjenkomst som står i fokus. Det er han som kommer og skal gjøre alle ting nye. Jesus ble ofte spurt om endetiden. Om dagen og timen, og om tegnene. Han vil at vi skal være våkne og klare, men han styrer unna spekulasjoner og avsporinger.
Og når det gjelder spørsmålet om tidspunkt, sier han: ”Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen” Matt 24,36.
Kanskje er den beste beredskapen å lære Jesu nærvær å kjenne nå, for da vil han ikke være ukjent eller fremmed når han kommer. ”Slik skal dere også, ..vite at han er nær og står for døren”.
Jesus har lovet å være hos sin menighet alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20). Der hvor Guds ord blir forkynt, og der de jesus-troende samles om døpefont og nattverdbord og i mindre fellesskap, der er Jesus midt iblant dem!
Spør du etter bevis, er det ikke sikkert du får det. Men hvis du er der over tid med en åpen og søkende holdning, vil som regel det rare skje at troen spirer fram, og dine åndelige antenner blir istand til å ta imot og kjenne at Herren er nær.
Også i dette nærværet er det noe gåtefullt. ”Nå ser vi som i et speil, i en gåte”, sier apostelen Paulus. I en salme sies det:
"Vel intet øye fra jordens egn
har skimtet dets skinnende saler,
vel aner vi kun i billed og tegn
dets glans her i tåkenes daler;
men veien, veien den har vi klar
i Jesus, hans gjerning og tale."
(Nos 830,v 4)
Det ligger en stor trygghet i dette å høre til i Guds menighet på jorden. Vår tid er individualistisk på godt og vondt. Hvert menneske kan være sin egen lykkes smed, og lage seg sin egen tro. Men når enden kommer, både i vårt eget liv og denne verdens løp, da er det for de fleste ikke godt å være alene.
Den kristne kirke skal være som et skip i stormen, en tilflukt for mennesker på tidens store hav. Det ble det for Ronald Fangen under fengselsoppholdet under krigen. Han opplevde at ”Guds menighet står fast mens verdens riker stiger og synker. Det har holdt for flere enn ham.
Vil du sende e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.