Landssekretær i Norsk Søndagsskoleforbund, Irene Sandvik, har selv gått på søndagsskole. Det gjorde hun hjemme på Stathelle bedehus da hun var liten. Det hun husker spesielt var at lederne leste fra bøker og fortalte om Jesus.
I hennes søndagsskole var det to kvinner og to menn som var ledere, så her var likestillingen gjennomført full ut!
Søndagsskolen står nok tallmessig svakere i dag enn før. Men mange har gode minner fra søndagsskolen og ser tilbake på den tiden med glede, sier hun. Da fikk vi stjerner og fisker på kortene våre. Det var stas.
i "Det skjedde i de dager" tar hun og Helge Gudmundsen utgangspunkt i fortellingen om Sakkeus. Han var kortvokst og klatret oppi treet for å få se Jesus.
Men det var Jesus som så ham, snakket til ham og ble med ham hjem. Der ble han en "Jesu venn".
Hvis jeg skulle fortelle dette til barn, ville jeg dramatisere fortellingen. Ungene er vant til å være med på så mye i dag, og dramatisering er et av virkemidlende som fungerer for barn.
Sakkeus var ikke skvetten. Han brydde seg ikke om hva de andre sa. Han vile se jesus, og fordi han var liten, måtte han klatre opp i treet der Jesus skulle komme forbi.
Han hadde et ønske og en drøm. Men han ble sett og fikk oppleve Jesu nærhet. Det er også viktig idag - at vi opplever å bli sett, sier Irene Sandvik.
Den som skal fortelle noe slikt, må selv ha opplevd at de er verdsatt. Det får jeg gjennom bibel-lesning. Der står det at han bryr seg om meg, og det tror jeg på.
Barn er åpne og ærlige. De har ikke sperrer og stengsler inni seg som oss voksne. De skjønner veldig godt, - kanskje bedre enn oss voksne. De har ingen fordommer og har ingen ting å skjule.
Det er ikke noe rart at Jesus tok et lite barn som eksempel på hvem som kunne komme inn i Guds rike.
Vi får signaler fra prester og skolene. Nå kommer levene mer blanke. Det ser ut til at når søndagsskolen står svakere, så blir også kunnskapen om kristendommen dårligere.
Jesus sa til Sakkeus at han ville være med hej. Det viser at Jesus bryr seg om oss, - at han vil inn til oss - ved spisebordet og salngongbordet.
Og når Jesus kommer inn i livet, inn i lyset, hender det at vi må bekjenne ting. At vi må rydde opp, fordi ikke alt har vært så bra som det skulle.
Det er en sjanse å ta - å vise for all verden at jeg vil bli kjent med Jesus. Å tro på Jesus, - det er på en måte hele livet, for det går ikke an å leve uten ham, sier Irene Sandvik.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.