NRK Meny
Normal

Inntil verdens ende

Alle foreldre har drømmer for barna sine, sier Tonje Haugeto Stang i ukas siste morgenandakt.

Far og sønn Gislefoss

Statsmeteorolog Kristen Gislefoss (t.v.) og sønnen Kristian, som har valgt det samme yrket som sin far.

Noen er moderate; De drømmer om et godt liv, familie og sikker jobb for sine håpefulle. Og at de blir boende i nærheten av sine foreldre hele livet… Det siste sier de kanskje ikke så høyt, men det er der og avslører en viss motstand mot å kutte navlestrengen skikkelig. En del drømmer om at barna skal følge i deres egne fotspor. Det er ikke bare gårder det er mulig å bli odelsjente eller odelsgutt til, for å si det slik.

Det er nok av de som ser seg rundt på sine egne litt kontorer og tenker at her skal dattera mi ta over etter meg. Eller sønnen. Andre har enda mer ambisiøse drømmer. Fedre ser sønnene spille fotball og drømmer om en sønn som er proff fotballspiller. Når sønnen i tiårsalderen gir uttrykk for det samme, smiler mor mens far dagdrømmer og ser seg selv som stolt pappa på VIP-plass på en eller annen stadion i utlandet; Gutten har jo talent!

Jesus var ikke far, men leder for en disippelflokk man ærlig talt burde ha svært moderate framtidsdrømmer om. De var enkle fiskere, de fleste av dem. Fine folk. Engasjerte. Overgitte, men de hadde ikke dette ”noe” som skaper en verdensstjerne, hadde de? Jesus var ikke blind for hvem disiplene hans var. Han hadde levd sammen med dem – og han hadde rydda mye etter dem. Jeg tipper han må ha sett ut i nattemørket noen ganger og lurt på om det prosjektet han hadde planlagt for dem ville mislykkes totalt. For Jesus hadde en drøm. Eller.. mer enn det. En plan som disiplene allerede var med i forprosjektet til og skulle fullføre etter at han var borte. Hvordan ville det gå?

Tiden var kommet for at staffettpinnen skulle gis videre. Planen skal avdukes – og disiplene, som på denne tiden er usikre og forvirra etter å ha møtt seg selv og sine egne mangler på talent i døra, blir sjokkerte over det som kommer: ”Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden”, begynner Jesus og fortsetter: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere”.

Jeg tror disiplene må ha gnidd seg i øya og lurt på om Jesus visste hva han gjorde. Alle folkeslag. Gjøre til disipler? De? Men de var da ikke mestere? Lære dem å holde? Ante Jesus hva han faktisk ba dem om. All verdens fotballproffdrømmer er jo mer realistiske og gjennomførbare enn dette...

Dette var altså starten på det underet den verdensvide, kristne kirken faktisk er. Jo da, deler av dens historie er tvilsom, og det skal vi ikke ta lett på. Men med en umulig start har snart hele verden fått høre historien om Jesus som verdens frelser, og disippelflokken har blitt så stor at den egentlig er umulig å tallfeste.

Jesu drøm blir virkelighet. Og hele hemmeligheten ligger antageligvis i planens siste setning: ”Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”.