Teksten er hentet fra Matt. 20, 25-28.
Kan du huske bildene i historieboka fra slaget på Stiklestad, med Olav Den Hellige, spyd, sverd, rustninger og blodige kampsener?
I dag på Olsok markeres Hellig Olavs dødsdag og kristendommens komme til vårt land.
Disse historiske bildene og beretningene står i sterk kontrast til dagens tekst fra Matt.20 der overskriften lyder: Ikke herske, men tjene.
Jesus sier: "Den som vil være stor blant dere, skal være den andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være den andres trell."
Historieforskningen har lært oss at den kristne tro nådde våre kyster både sørfra og vestfra før Hellig Olav svingte sitt sverd. Verken den gang eller nå kan mennesker tvinges til tro. Med makt kan man få mennesker til å bøye seg fysisk, mens det innvendige i sinn, følelser og tanker står oppreist og gjenstridig.
Man kan tvinge frem et ord som sier ja, mens hjertet sier nei. Verken Norge eller noe annet land er blitt vunnet for den kristne tro ved tvang, makt eller sverd. I Guds rike er det kun en hær. Det er en vitnehær med en tro som er virksom i kjærlighet. En hær som preges av å tjene, ikke herske.
Kirken har aldri vært så åndelig svak som da den har brukt tvang eller verdslig makt.
Kirken er aldri så åndelig sterk som da den tjener mennesker i ord og handling. I kirken er det bare kjærlighetens makt som skaper tro. Annen makt skaper trass og motstand.
Ikke herske , men tjene – betyr ikke at man lar seg tråkke på, at man ikke står for noe eller er selvutslettende. Det handler om å stå oppreist med sin tro og det en står for, men møte andre med respekt og omsorg.
Når Jesus gjorde sin gjerning her på jord var det ikke ved sverdets makt eller hærers tvang. Han fremstod som frelser ved å være en tjener, ja ved til slutt å gi sitt liv for å løse vår sak.
Det er dette vi først og fremst feirer når vi markerer kristendommens komme til vårt land. At det var mennesker som maktet å bære videre dette bildet av Jesus. At de formidlet kjærlighetens evangelium slik at det ble forstått og trodd. Den gang som i dag er det kun en tro virksom i kjærlighet som kan formidle til andre hvem Jesus er og medvirke til at nye mennesker tar imot frelsen av egen fri vilje.
Vi kan si at det var til tross for sverd, tvang og rå maktutøvelse at troen grep om seg i vårt folk. Det viser hvor sterke og gode krefter som formidles gjennom en kirke som ikke hersker ved rå makt, men ved å tjene sin neste slik Mesteren gjorde. For om han står det:
"Menneskesønnen er ikke kommet for å la deg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange."
Kan du huske bildene i historieboka fra slaget på Stiklestad, med Olav Den Hellige, spyd, sverd, rustninger og blodige kampsener? I dag på Olsok markeres Hellig Olavs dødsdag og kristendommens komme til vårt land. Disse historiske bildene og beretningene står i sterk kontrast til dagens tekst fra Matt.20 der overskriften lyder: Ikke herske, men tjene. Jesus sier: "Den som vil være stor blant dere, skal være den andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være den andres trell." Historieforskningen har lært oss at den kristne tro nådde våre kyster både sørfra og vestfra før Hellig Olav svingte sitt sverd. Verken den gang eller nå kan mennesker tvinges til tro. Med makt kan man få mennesker til å bøye seg fysisk, mens det innvendige i sinn, følelser og tanker står oppreist og gjenstridig. Man kan tvinge frem et ord som sier ja, mens hjertet sier nei. Verken Norge eller noe annet land er blitt vunnet for den kristne tro ved tvang, makt eller sverd. I Guds rike er det kun en hær. Det er en vitnehær med en tro som er virksom i kjærlighet. En hær som preges av å tjene, ikke herske. Kirken har aldri vært så åndelig svak som da den har brukt tvang eller verdslig makt. Kirken er aldri så åndelig sterk som da den tjener mennesker i ord og handling. I kirken er det bare kjærlighetens makt som skaper tro. Annen makt skaper trass og motstand. Ikke herske , men tjene – betyr ikke at man lar seg tråkke på, at man ikke står for noe eller er selvutslettende. Det handler om å stå oppreist med sin tro og det en står for, men møte andre med respekt og omsorg. Når Jesus gjorde sin gjerning her på jord var det ikke ved sverdets makt eller hærers tvang. Han fremstod som frelser ved å være en tjener, ja ved til slutt å gi sitt liv for å løse vår sak. Det er dette vi først og fremst feirer når vi markerer kristendommens komme til vårt land. At det var mennesker som maktet å bære videre dette bildet av Jesus. At de formidlet kjærlighetens evangelium slik at det ble forstått og trodd. Den gang som i dag er det kun en tro virksom i kjærlighet som kan formidle til andre hvem Jesus er og medvirke til at nye mennesker tar imot frelsen av egen fri vilje. Vi kan si at det var til tross for sverd, tvang og rå maktutøvelse at troen grep om seg i vårt folk. Det viser hvor sterke og gode krefter som formidles gjennom en kirke som ikke hersker ved rå makt, men ved å tjene sin neste slik Mesteren gjorde. For om han står det: "Menneskesønnen er ikke kommet for å la deg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange."
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bodø Domkor i "Gud signe vårt dyre fedreland".