Teksten er hentet fra 1. Peter 2, 21 – 25.
Et av de aller sterkeste bildene av Jesus Kristus i påskehøgtida er fra langfredagsdramaet.
Han møter ikke makt med makt. Han svarer ikke på vold med å slå igjen. Han står der tornekronet, og han lar dem slå løs på seg uten å ta igjen verken med truende kroppsspråk eller med høye utrop, trusler, skjellsord og forbannelser mot de som går løs på ham.
Han står der og lar det skje, og det gjør vanvittig vondt, men han kryper ikke for de som utøver den bestialske og brutale volden mot ham. Vi fornemmer en enorm styrke der han står foran dommeren Pilatus som sier han har makt til å dømme ham til døden, men og frikjenne ham. Pilatus merker og dette, og det gjør ham usikker;
Hvem er denne mannen? Hva er dette for noe? Jesus utstråler en dyp tro på at det finnes noe langt sterkere enn at makt skal møtes med makt, at vold skal svares med vold tilbake, at fiendskap avler fiendskap.
Jesus viste noe annet, en avmakt, men det strålte en uendelig styrke ut av denne. En kjærlighet som utholder alt, tåler alt, som ikke gjemmer på det onde, som ikke er oppfarende, som er tålmodig, som venter, og som gir den andre mulighet til å tenke seg om, mange, mange ganger.
Dette forvirret voldsmennene. Det var vel dette noen ikke tålte skulle være tilstede i verden, så forsøkte de å ta livet av kjærlighetens nærvær mellom oss.
Men kjærligheten er sterkere enn døden. For kjærlighetens nærvær er selveste Gud. Og han kan ingen ta livet av. De tålte ikke at Jesus i alt levde ut kjærligheten i møte med andre.
Dette er det nye bildet av Gud vi fikk et blikk av i påska gjennom Jesus Kristus. En Gud som viser at det sterkeste i tilværelsen er å møte alt med kjærlighet, også den som velger å løse flokene i livet ved å bruke makt og vold.
Vi har erfart det samme, - forvirringen som oppstår når vi ikke møter makt med makt, svarer på vold med vold, men med godhet, og slik viser at vi har større tro på kjærlighetens vei og forsoningens vei for å skape nye muligheter for livet. I Sør-Afrika i forsoningsarbeidet etter Apartheid med biskop Desmond Tutu i spissen, har de valgt denne veien, med forbløffende resultat.
I 1. Peters brev kap. 2 heter det: ” For dette er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Lutherska Missionskyrkans kör synge ”Tatanaca”, en salme fra Bolivia.
