Teksten er fra Mark.10, 35-45.
Tenk dere hvordan det er å måtte leve i skyggen av terror, trusler om krig og krig i ti-år etter tiår. Jeg er selv vokst opp i skyggen av mine foreldres krigserfaringer i Norge mellom 1940 og 1945. Den erfaringen formet dem og bestemte hvordan de levde resten av livet. For mange nasjoner og samfunn er dette virkeligheten til flere generasjoner.
Ikke bare har ikke barna noen annen erfaring enn krig eller trussel om krig og terror, men deres foreldre har heller ingen annen erfaring. Og noen steder vet heller ikke besteforeldrene om annet. Jeg har møtt mennesker som har det slik i israel og Palestina, i Aghanistan og Irak, fra Somalia og i Etiopia, Eritrea og Sudan.
De har alle dette til felles at fremtiden like mye er en trussel som et rom med muligheter. De kan nok være rasende over hvordan de andre – de på den andre siden av fiendelinjen oppfører seg. Og de kan nok være med å rope om hevn og ønske at de som har begått overgrep skal bli straffet. De kan bli preget av behovet for å sikre seg og sin families inntekt og alliere seg med hvem det skulle være eller begå uakseptable handlinger for å oppnå det.
Men først og fremst har jeg hørt fra mennesker som lever i denne krigsskyggen et inderlig ønske om at krigen ikke må komme, at terroren må opphøre og at alminnelige folk igjen må kunne ferdes trygt på gater og veier, at arbeid og handel kan bli som de var en gang i en fjern fortid de gamle forteller om, og at de må få leve i fred med seg og sine i gode lokal samfunn der alle har mulghet til å spise seg mette og ha en grei inntekt.
Ofte kan jeg bli rasende over at disse hverdag menneskene mangler det viktigste de trenger for å skape en tilværelse utenfor skyggen av krigen. De mangler politiske ledere som ser deres liv og er villig til å tjene alminnelige folks behov.
I stedet har de ledere slik Jesus sier at de som oftest var den gangen for to tusen år siden: ”Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd”.
Det er akkurat slik det fortsatt er. I land etter land ser vi hvordan befolkningen, hvis de blir spurt, vil ha fred. Men deres ledere lar seg styre av egen prestisje, ytterligående krefter og deres terrorhandlinger. Befolkningen er påført ledere som mener det er deres rett å se på befolkningen som tjenere for deres egne prosjekter og maktvilje.
Jesus sier at det ikke skal være slik. Ledere skal ikke herske og bli betjent, men de skal tjene menneskene og gi dem mulighet til et liv i fred og overflod.
Derfor er det så nødvendig for Kirkens Nødhjelp i fasteaksjonen å minne politiske ledere om deres ansvar og forpliktelse. Dercfor utfordrer vi norske myndigheter til å være strengere med hvor norsk våpen ammunisjon selges. Derfor støtter Kirkens Nødhjelp dem som i skyggen av krigen arbeider gjennom konkrete handlinger og prosjekter for å gi mennesker håp om at en annen virkelighet er mulig på tross av deres politiske ledere.
Befolkningen i Det hellige land har levd i skyggen av krig og terror i mer enn 60 år. Der blir nå fjerde generasjon født inn i denne skyggen. Flertallet i israel og blant palestinerne vil ha en fredsløsning, men deres politiske ledere har i årtier ikke maktet å levere det alminnelig folk ønsker.
Midt i dette finnes det en organisasjon Kirkens Nødhjelp støtter som heter Parents Circle – foreldrekretsen. Det er en krets av foreldre som har mistet sine barn i politisk vold, like mange israelere som palestinere. De samarbeider om å hjelpe hverandre til å komme over tapet og traumene. Slik skaper de felleskap der det var fiendskap, slik skaper de håp om en annen fremtid der det var fortvilelse.
De ber sine ledere om å skape fred for alle og ikke fortsette med terror, hevn og krig. Det skal vi støtte dem i, slik at også lederne i Jesu eget land kan bli sin befolknings tjenere.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "Kyrie eleison" med Lutherska Missionskyrkans kör".
