Teksten er fra Jes.35, 3-10.
I dag slår varmen imot oss, og luften er full av sand og støv. Vi er ute i ørkenen, og sola står allerede høyt på himmelen – selv om det bare er morgen. Det er lite tegn til liv, det er bare ørkensand å se. Ørken og himmel – og ei brennende sol.
Jeg tenker på den gangen jeg gikk gjennom Juda ørken fra Dødehavet til Jerusalem. Det var rart å tenke på at Jesus også hadde gått der. Bibeltekstene kom liksom litt nærmere da. Men da opplevde jeg noe sjeldent. Det hadde regnet noen dager i forveien – en liten regnskur.
Men det var nok til å få ørkenen til å blomstre. For nede i sanden lå mange frø og røtter, og når de fikk litt vann, begynte de å spire og gro. Noen skråninger i ørkenen var helt dekket av grønne planter som bar de vakreste blomster. Jeg gikk på et teppe av blomster – midt i ørkenen.
Da opplevde jeg i virkeligheten det som står beskrevet i dagens tekst fra prof. Jesaja kap.35:
"For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder."
Det er det samme vi som bor i Norge opplever hvert eneste år når våren kommer. Snøen smelter, nede i jorda begynner det å spire og gro, og sevja stiger også i en vinterfrossen kropp. Snart blir det grønt, både på marka og i skogen. Våren er ei fantastisk tid, og vi skal igjen få oppleve at ”det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under: nytt liv av daude gror.” Visst skal våren komme – også i år.
En afrikansk kirkeleder var på besøk her i landet midt på vinteren, mens snøen lå tjukk og vannene var frosset. Han spurte nysgjerrig hvordan snøen forsvant og ble borte. ”Jo,” sa hans norske venn – og prøvde å forklare: ”den smelter og blir til vann og luft – og så blir det grønt!” Da utbrøt gjesten fra Afrika: ”Oh my God! Så lett det må være å tro på oppstandelsen for dere som bor i Norge!!”
Han har et poeng. Vi er vitner til livets oppstandelse hver eneste vår. Det er det samme under som noen ganger skjer i ørkenen når den blomstrer. Livet har ei spirekraft i seg. Denne kraften kommer fra Gud, han som er Livets Skaper og Herre. Denne kraften er så sterk at den til og med reiste Jesus opp fra graven.
La oss samle tankene noen minutter før vi fortsetter inn i den nye dagen. Kanskje ser livet ut som en ørken akkurat nå – tørt og avsvidd. Men under overflaten er det dype røtter som kan spire og gro, hvis de får næring. Livets krefter er sterke. Det forteller våren om. Og påska.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sunnmøre Kristelige Ungdomskor, SKRUK, synge den afrikanske salmen ”Han er oppstanden – halleluja”.
