Teksten er hentet fra Salme 31, 15-16.
Det er siste dagen i desember og jula er på hell.
2004 er blitt et gammelt år. Det er på tide at det rydder sammen sakene sine og legger seg til hvile ved siden av 2003 og 2002 og alle de andre gamle årene. For et nytt og ubrukt år banker utålmodig på og vil opp og fram.
Det er noe håpefullt med en ny kalender. Ufylte timer. Ulevde dager. Tomme, rene uker. Det er noe Prøysenaktig over det. Alf sang varmt og trøstende om dagen i mårå. Ikke bare står den blank og ubrukt. Den kan også rette opp at alle feil ifra i går.
For kirken er året for lengst blitt nytt. Der skjedde skiftet da advent kom med lys og forventning. I kirkeårets rytme blir julens glede avløst av Kristi åpenbaringstid. Det er tiden for å tolke det som skjedde. Tiden for å spørre hvem han var, han som kom som et barn til vår jord. Og like mye: Hvem han er? Og fortsatt vil være? For oss.
Du er min Gud. Mine tider er i din hånd. Slik står det skrevet i salmenes bok. Det er noe godt og solid over det bibelordet. Alle tider i Guds hånd. Barndom, ungdom, voksenår og alderdom. Dagen i går. Dagen i dag. Dagen i morgen. Året som gikk og året som kommer.
Alt som hender oss av godt og vondt, bærer vi med oss videre. Men vekten av alle hendelsene skal vi slippe å bære alene. For ikke en time har vært uten Gud. Og ikke en time skal være uten Ham.
Du er min Gud. Mine tider er i din hånd. Det er godt å lene seg mot det, ved et årsskifte som preges av smerte, sinne og sorg. Den første dagen i det nye året er utropt til offentlig sørgedag. I morgen vil flaggene vaie på halv stang fra alle offentlige bygninger.
I natt tar vi avskjed med 2004.
Det blir et avdempet farvel. En avskjed i moll. I stedet for raketter og champagne har vi blitt oppfordret til å gi så det svir til ofrene for flodbølgen. Det er et godt og riktig valg.
Så hilser vi 2005. Vi gjør det med uro og håp. Et nytt anno domini, sa de gamle. Et nytt Herrens år. Mon tro hva dette Herrens år vil bringe?
Vår fine dikter Svein Ellingsen skriver i et sted:
Men om jeg i den tyngste natt må føle at selve troens grunn blir knust til skår,
la noe i mitt vesens dyp ha visshet om at et Faderhjerte alltid slår.
Guds hjerte! Slå for meg og alle svake, Og vis i mørket at din makt består.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Mons Leidvin Takle i hans egen melodi "Fred".