NRK Meny
Normal

Hyllest til mai

Igjen er det tid for å bli revet med og la seg begeistre av mai måned, sier Siri Sunde i ukas siste morgenandakt.

Tog med norske flagg
Foto: Geir Rommetveit / NRK

God morgen!

På denne siste aprildagen er det tid for en skikkelig hyllest til mai! Mai er måneden det er lov til å bruke litt store ord og begreper uten å skjemmes. Og nesten hver dag er en grunn til å flagge!

Det begynner allerede i morgen, den første. Solidaritet! Nasjonal og internasjonal! Samhold!

Fortsetter den åttende: Frigjøringsdagen. 64 år siden Norge ble fritt etter fem års okkupasjon. Takknemlighet! Det er ingen selvfølge at vi kan løfte det norske flagget. Det må ikke skje igjen! Mange steder i verden krenkes menneskeverdet akkurat nå.

Så kommer den 16. Fotballens nasjonaldag. Den svarteste skuffelse eller mest berusende glede – alt etter resultatet til favorittlaget.

Og den 17.! Dagen da selv vi stuekjære nordboere søker ut og sammen. Barnetog og bunader. Is og pølser. Barnas dag – for barn i alle aldre. Rope hurra, blåse i fløyter – hilse på og vedstå seg barnet i seg selv.

Med stolthet kan vi denne dagen bruke ordet tradisjon. Grunnlov. Fedreland. Nasjon. Uansett vær. Hvor mange har ikke opplevd korsang 17.mai: Grytidlig oppstilling ved en bauta eller et minnesmerke, flerstemt sang i vannrette sluddbyger, med langermet ulltrøye under bunadskjorten og stillongs: No livnar det i lundar. Kom mai du skjønne milde!

17. mai er dagen det er lov å løfte hodet, rette ryggen og kjenne at det er godt å være norsk og å bo i Norge. Dagen for hjemlengsel – til et annet land eller til en annen kant av Norge. Samtidig er den et enestående vakkert bidrag til håpet om en rettferdig fremtid for alle lands folk. I all sin lysegrønne prakt.

Utover hele måneden er det konfirmasjoner og vårkvelder, turnstevner og speiderturer og mye mer. Og alt rammes inn av musikken og sangene, salmene og marsjene. Grieg og Blix og Wergeland og Sissel, skolekorps, gudstjenester, taler, sangkor og buekorps.

Snusfornuften vil si at dette er i meste laget, nasjonalromantikk og besteborgerlighet. Det lurer også en reell fare bak alle de gode mai-ordene: finner vi ikke den rette balansen mellom stolthet og selvgodhet, mellom fedrelandskjærlighet og det å ha nok med oss selv, kan alle de gode ordene rørt sammen til en saus, få en skremmende farge: brun!

Kjære mai, du skjønne, milde og fargerike – velkommen i 2009! Igjen er det tid for å la seg rive med og la seg begeistre. Tid for å undre seg over dette skaperverket vi er en bitte liten del av sammen med uendelig mange andre. Ta imot maimåneden fra en raus Skaper. Fylles av takknemlighet for livet og våren og alle gode gaver.

Gledelig mai!