Nå er timen kommet da en ny dag gryr. En ny dag i en ny uke. Det finnes morgener hvor mørket viker stille og villig for den frembrytende sol.
Men norskekysten er mer enn 500 mil lang, og byr gjennom året på alle slags morgener: Alt fra en sommermorgen i skjærgården til blåsvart vær og full storm fra nord.
Hva skal til for å skape en morgen? En aften, og en natt. Det går mot kveld, sier vi når dagen heller. Natten stunder til, sier vi når sola slipper taket.
Kreftene er brukt, og kroppen er sliten, hvis jeg har hatt den lykke å kunne arbeide. Gamle mennesker får iblant en matthet over ansikt og øyne, og sier med stille stemme:
”Det lir mot livets aften.” Livets mange kvelder etterfølges av natt og morgenstunder.
Men hva når livet selv er på hell? Når dagene er gått og timene er brukt? Er jeg ikke da på vei inn i det store mørket, hvor alt blir stille for alltid?
Forut for en morgen kommer alltid en aften og en natt.
En amerikansk prest fikk hjerteinfarkt om natten, og sykebilen kom. De la ham på båre for å bære ham ut i ambulansen. Da de dro, tok han konen i hånden og sa:
”See you in the morning, darling.”
Han døde imidlertid på sykehuset den natten. Men kona glemte aldri avskjedsordene hans, og gjorde dem til en troskilde for resten av livet.
Det kommer en morgenstund hvor vi skal møtes igjen. Det skal komme en morgentime, hvor lyset skal forene alt det mørket skilte.
Hvor livet skal forene alt det døden skilte. Hvor gleden skal forene alt det sorgen splittet.
En av de klareste tanker i Det nye testamentet er beskjeden om at himmel og jord skal forgå, men gudsriket skal bryte fram i kraft og herlighet.
Derfor vil jeg i denne morgentimen minne deg om, ikke minst du som er blitt gammel, at den rosa stripen som venter i horisonten ved veis ende på jorden, ikke er en solnedgang, men en soloppgang.
Vi er i Jesu navn på vei til livets morgen. Derfor vil vi, som Paulus skriver:
”…holde fast på det profetiske ord: Som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen stiger frem, og morgenstjernen går opp i våre hjerter.”
Og morgenstjernen, den stille, tindrende, klare morgenstjernen, er Jesus.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Lillian Haugesten som solist i sangen ”I den stille klare morgen”.
