Teksten er hentet fra 1. Kor. 13, 1-7.
MED ELLER UTEN KJÆRLIGHET
Nesten daglig forteller nyhetsbildet hvordan mennesker er villig til å ofre livet sitt for den sak de tror på. Det som i seg selv er heroisk, hvorfor blir det da så ofte destruktivt?
Går det virkelig an å brenne for en sak uten å elske det jeg brenner for? Går det an å gå i døden frivillig uten å elske det jeg setter livet til for?
Ja, det går faktisk an. Bibelen er tydelig på det. Et av de vakreste avsnittene i boken, kjærlighetens høysang i 1. Korintierbrevs 13. kapitel, tar opp akkurat dette. Her sies det tydelig at det går an å ha både lidenskap og offervilje så det monner, men likevel uten at det dreier seg om kjærlighet. Det er da det blir farlig.
Ofte er det hatet som styrer mer enn kjærligheten. For et hat kan man dø, for et hat kan man oppgi alt. Problemet er hva man vinner. Ingenting. Absolutt ingenting. Vi kan skape forvirring og frykt rundt oss, - men hva fører det til annet enn ny tilknepping og sterkere forsvar?
Det er lett å lure seg selv og tro at det er kjærligheten som styrer vårt engasjement, kjærlighet for den store sak, hva enten det er på hjemmebane eller ute i den store verden. Men motivene våre kan være ganske fordekte.
"Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet." Sier Bibelens visdom som ser bakenfor alt.
Selv til oss som sier vi tror på Gud, lyder varskoet: "Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet" Paradokset er at det går an å tro på selve kjærligheten uten å elske og uten leve i den.
Hva er så alternativet? Å slutte å engasjere seg? Å la likegyldigheten roe oss ned og la verden rundt oss seile sin egen sjø?
Nei, likegyldigheten kan være like destruktiv som det farlige brennende engasjement. Da slutter vi å se hverandre. Vi dør bak vellykkede fasader og gråter bak kunstige smil. Likegyldigheten tar like mange liv som selvmordsangrepene i storpolitikken.
Kjærlighetens høysang forteller at det finnes et annet alternativ. Det engasjement som er drevet fram av sann kjærlighet, dette at man virkelig ser andres nød og ønsker å bruke seg selv i tjeneste for andre. Ikke for å ha noe å rose seg av, men fordi hjertet blør for andre.
Denne ekte kjærlighetens brann har en helt annen varme enn hatets. "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er vennlig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig," sier Bibelen.
Sann kjærlighet har denne forunderlige egenskap at den skaper, - skaper nytt liv, nytt mot, nytt håp og en ny tro. Troen på at det nytter. Kjærligheten smelter motstand i stedet for å framprovosere den. Kjærligheten gjør steinhjerter om til varme bankende menneskehjerter.
Hva er det som er drivkraften i vårt daglige liv? Det er verd å tenke gjennom en mandagsmorgen. Er det sann kjærlighet, eller er det noe annet?
Det er to ytterpunkter i menneskers engasjement som er slående i vår tid: Enten den totale likegyldighet overfor andre enn seg selv, som gjør at jeg ikke engasjerer meg i noe annet enn det som jeg selv har noe igjen for, - eller på den annen side et brennende engasjement for mennesker og saker utenfor meg selv, hvor jeg er villig til nesten å ofre og overvinne alt for at det skal oppfylles.
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her her.