Teksten er hentet fra Jesaja 25, 6-8.
Et sted i oss bærer vi alle en drøm. En drøm om det fullkomne. En lengsel etter å nå fram til et eller annet. Det er noe som drar og lokker, som skaper en tørst som aldri helt vil gi seg. Jo, forresten, det heter seg så at noen blir ?mett av dage?, - det skjer som regel når livet nærmer seg slutten. Kan det være fordi man fant at det ikke fantes noe å slukke tørsten med mer ? på denne siden? En erkjennelse og en forsoning med at døden ikke bare er en fiende, men også kan være en venn?
Drømmen om det fullkomne er ikke bare en drøm. Det er en lengsel Gud har lagt ned i oss fordi han har noe i vente på den andre siden av livet. Profeten Jesaja i Bibelen ser i et syn hvilken overdådig mottakelse som ligger parat: "På Guds fjell skal Herren, allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller folk, dekket som er lagt over alle folkeslag. Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Han skal ta bort all skjensel?"
Mens skjenselen og nøden og uretten utøves av mann mot mann her på jorden, forbereder Gud et gjestebud. Gammel, klaret vin står og godgjør seg, sier Bibelen. Fete, margfulle retter fulle av spennende smaksopplevelser ligger duftende på festbordet, her skal ingen behøve å sulte, sløret skal bort, tårene skal tørkes, endelig skal vi få se hvordan Gud virkelig er!
Det er en grunn for vår tørst på jorden. Et sted, dypt inne i oss, vet hjertet vårt om hva som venter. Mens tankene våre sløvner og kroppen eldes, bærer hjertet på en elefanthukommelse om lys, om kjærlighet og om uskyld, om et hjem vi en gang gikk ut i fra. Kanskje er tørsten vår den beste kompassnål vi er blitt utstyrt med, - den slutter aldri å peke og dirre mot det fullkomne. Derfor la oss ikke motarbeide den, la oss ikke stanse med å tro at målet er nådd ved det ufullkomne. Det ufullkomne har sin tid, det fullkomne skal finnes for evig.
Det gjelder å oppdage ansatsene til det fullkomne i det uferdige. Jorden forteller om det i all sin skjønnhet, menneskers kjærlighet forteller oss om Guds, cellene i kroppen vår forteller om et liv som hele tiden fødes og fornyes, årstidene og plantevekster forteller om noe som dør og står opp igjen, tidevannet om noe som aldri tar slutt.
Guds bankende hjerte slutter aldri å slå. Han speider og lengter etter oss, bordet er alt dekket. Han er faren som kommer oss i møte og tar oss ved hånden på veien hjem. Den tørst vi våger å erkjenne her, skal vi få se oppfyllelsen av når vi er framme.
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.