Noe ble sagt eller gjort i løpet av kvelden før som burde vært ugjort eller usagt. Noen ganger har alkoholinntaket skylda, og de som opplever det, husker ikke engang helt hva de bør skamme seg over. Andre ganger handler det bare om at man red på en bølge av oppmerksomhet som tok litt av… Og morgenen etter får man reprisesending på netthinna og blir innmari flau. Uansett årsak; følelsen er svært ubehagelig. Den kan henge i lenge...
Jesaia, som vi møter i dagens tekst, våkner på en måte opp med den følelsen i møte med hele livet. Dessuten handler det ikke bare om hva han har gjort eller sagt, men hvem han er… Det må ha vært voldsomt. Men Jesaia har ikke vært på fest. Han har hatt en åpenbaring.
Åpenbaringer er liksom litt inn i tida. Mest de som handler om våre tidligere liv… Syner og innsikt som går på hvem man en gang skal ha vært, blir av noen ansett for å være avgjørende for å forstå hvem man er nå.
Jesaias åpenbaring hjelper ham også til innsikt. Ikke innsikt om hvordan han tabba seg ut en gang. Heller ikke om hvem han var før. Han forstår plutselig hvem han selv er – nå - og han forstår mye mer om hvem Gud er. Det blir avgjørende viktig for ham.
Jesaia titter på en måte i nøkkelhullet til Guds storhet og hellighet. Han ser nok ikke alt, men nok til å forstå at i møte med den hellige Gud, er han selv en skitten stakkar uten egentlig håp. Kontrastene er enorme. Han er ikke bare en fyr som kommer uheldig ut på fest eller tabber seg ut innimellom. Han innser at han er ”en mann med urene lepper”, og han utbryter: ”Ve meg, det er ute med meg” .
Det er da han forstår hvem Gud er… ”Din skyld er tatt bort, din synd er sonet”, får han beskjed om. Ikke noe klapp på skuldra om at det ikke er så farlig, med andre ord. Ingen trøstens ord om at alle går over streken iblant. Det ville kanskje vært plaster på såret en liten stund, men det ville ikke tatt bort sannheten om hvilket potensial som bodde i ham. Jesaia får det han virkelig trenger: En beskjed om å være tilgitt… Og han får den fra den Gud, hvis hellighet han akkurat har sette fliken av…
Jeg finner ikke forklaringer på tabbene og feiltrinna mine i tidligere liv. Jeg har aldri hatt en åpenbaring i nærheten av den Jesaia fikk, heller. Men jeg får tro at Gud – i alle sin hellighet – er midt i min og din hverdag. Når vi våkner om morgenen – eller en gang midt på dagen vet at vi ikke på langt nær er den vi skulle ønske at vi var, da sier den hellige Gud det til oss som han sa til Jesaia: ”Din skyld er tatt bort, din synd er sonet”.
