Elske er et stort ord. Det koster å ta det i egen munn. Elske er så reservasjonsløst, og dermed så krevende. Jeg må ærlig innrømme at ordet sitter ikke løst i min munn. Det er stort.
Like eller sympatisere eller tolerere er enklere og mer jordnært.
Hva handler kristendommen om? Hva er det viktigste? Kanskje du som mange andre tenker at det handler om hva som er rett og galt, eller hva som er lov og ikke lov. Eller om meninger og fordommer. Mange har forestillinger om at det dreier seg om den gode og trygge følelsen inni deg.
Det er mye i alt dette. Men det er ikke kjernen i den kristne tro. Verken bud eller meninger er sentrum. Mange har trodd det, og Jesus ble ofte konfrontert med religiøse ledere som utfordret han på det.
En skriftlærd fikk et klart svar, som fikk han til å tenke annerledes: Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe er større enn disse to.
Kristendom kan samles i ordet kjærlighet. Så enkelt og entydig og så vanskelig og mangetydig. Gud ønsker at vi skal erfare et liv rikt på kjærlighet. Han oppsøker og oppretter fellesskap. Han skapte verden for å spre det viktigste av alt: kjærlighet. Det var derfor han dannet oss – menn og kvinner på jorden – fordi vi evner å elske Gud, elske hverandre og elske oss selv.
Kjærligheten som er etter Guds vilje har tre retninger: For å være hele mennesker, slik Gud skapte oss, må alle tre sider være med. Og når det skjer, faller alt på plass: Både å være noe for andre, ta vare på seg selv, og tjene og takke og hengi seg til Gud.
Hvis en av sidene ikke er der, mister vi helheten: Egenkjærlighet alene fører galt av sted- det blir mange tomme liv og en hard verden.
Nestekjærligheten alene gjør oss avhengige av andres behov for anerkjennelse, så de lett kan bli objekter for at vårt liv skal få mening: Vi trenges og det gir meg verdi.
Gudskjærligheten alene gjør oss verdensfjerne og fremmede for det livet Gud har skapt oss til og den kjærligheten vi skal utfolde i samspill med andre.
Jesus setter ikke de tre ulike sider ved kjærligheten opp mot hverandre. For det er ikke mulig. Den som elsker, bærer nemlig alle tre med seg. Det er ikke mulig å skille dem. Ingen av dem er enkle, på et vis er alle umulige. Hvis det ikke var fordi Gud selv kommer oss i møte, omslutter våre liv og gir seg selv for oss.
Jesus viser oss en kjærlighet som gir oss den største verdi – han gav livet sitt for oss. Han fulgte sin Fars vilje til det kostet alt. Og han var en modell slik han møtte mennesker.
Kjærligheten er mysterium, som ikke tanken fatter. Han som stilte Jesus på prøve gjorde neppe det, han heller. Han visste svarene, og fikk høre at han ikke var langt borte…
Hadde han ikke våget spranget, og tatt sjansen? Kjærligheten utfordrer oss alltid til å ta en risiko, slik som troen gjør….men der er mye å vinne. Hvordan er det med deg?
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.