Hvordan er Gud? Det er et umulig spørsmål å svare rett på. Gud er et mysterium, og ordene våre blir for begrensende når vi vil beskrive Gud. Men vi bruker ord og bilder om han likevel – det har mennesker gjort til alle tider og i alle kulturer. For alltid har vår lengsel og undring vært mot han som startet det hele en gang, for milliarder av år siden, og som fremdeles har verden i sin hånd.
Mennesker har forbundet han med egenskaper og verdier, og gitt han mange navn.
I 1. Peters brev i kap 1 står det: Dere påkaller Gud som far, han som uten å gjøre forskjell på folk dømmer den enkelte etter hans gjerninger.
Den kristne tro har også mange navn på Gud, som henspeiler på hans mange egenskaper og hvordan han har kommet mennesker i møte. Fremfor noe har Jesus vist oss Guds ansikt, vist oss hans kjærlighet og hans rettferdighet. Og Jesus lærte sine venner å kalle Gud for Far. Det er nært og vakkert, det er særlig trygghet for mange. Det knytter Gud til noe som er kjent og varmt og forbindes med godhet og troverdighet. Sånn er det, for de fleste.
En god far gjør ikke forskjell på barna sine, men ser hva hver av dem trenger. En god far ser også at barna har ulike forutsetninger, og stiller derfor ulike krav til dem og bedømmer dem etter det.
Det er å være rettferdig, som nemlig ikke er å bruke linjalen, å måle alle utfra den. Det er å behandle alle likt, ved å se deres særpreg og forvente forskjellig fra dem.
Det er det som gjør Gud til en varm og trygg Far, som det er knyttet godhet og kjærlighet til. Han er den stabile og trofaste, som er å regne med når det bryter på i livet.
Men ikke alle har gode farserfaringer. Altfor mange har ødelagte og knuste farsbilder. Den faren de har, sviktet dem, enten ved å forlate dem eller misbruke dem. Da gir det ikke trygghet å snakke om Gud som far. Noen av oss har aldri kjent faren vår, fordi han døde da vi var ganske små. For meg har det alltid vært slik at mine tanker om far har vært formidlet gjennom andre, fordi jeg bare var to da han døde og bildet ikke har blitt utdypet. Andre har aldri fått vite navnet på faren sin, av ulike grunner.
For oss betyr det at bildet om Gud som far må utfylles, av andre mannspersoner som har tatt Fars plass, eller supplert med opplevelser av mor, som også ivaretok det meste av farsrollen.
Dette er viktig for den enkelte, og viktig at andre også er klar over det.
Når Jesus lærte sine venner å kalle Gud for Far, så var det ganske dristig – han knyttet Gud til mennesker på en særlig måte, som er så godt og meningsfylt: Vi kan komme til han direkte, vi kan stole på at han er glad i oss og han behandler alle likt, med kjærlighet
Det bildet av Gud er så tydelig i Bibelen – og det er til å hvile i, uansett hvilken farserfaring vi har. Gud er bryr seg inderlig om ethvert menneske. Og hvem vet om han ikke har en særlig plass i sitt bankende hjerte for alle dem som har vonde erfaringer i forhold til dem som skulle gi trygghet og kjærlighet underveis? For da behandler han alle likt!