Livet vårt står i en større sammenheng. Det er selvsagt, men noen ganger er veldig nyttig å bli minnet om det. Vi er en del av en familie, som har røtter tilbake til slekter før oss. I en tid hvor det meste forandrer seg veldig fort og vi kan kjenne oss rotløse, er det godt å bli minnet om at livet vårt har en forhistorie, gjennom både mødre og fedre, og besteforeldre.
Vi vet så godt at vi ikke kan lene oss på deres liv, og at vi ikke har skyld i deres tabber, men likevel: Vi står i en større sammenheng – og der er verdier å ta vare på, som det er lett å overse eller bagatellisere.
Det er slett ikke noe nytt. Paulus sin gode medarbeider på å tørke støv av verdier hans formødre hadde: I 2. Tim. 1 står det: Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro som bodde i din mormor Lois og din mor Eunike. Tenn på ny den nådegave som er i deg!
Jeg vet at dette minner mange om en mor eller bestefar, som ønsket å formidle noe, som tok på fanget og sang kristne barnesanger, fortalte bibelhistorien eller bad aftenbønn. De fleste opplevde det som trygghet og som et inderlig ønske om å gi noe videre.
Foreldre ønsker det beste for sine barn. De vil så inderlig gi dem det beste av alt i livet. For den som tror, er det viktigste av alt å formidle troen, levere den videre, fordi den holder om alt annet raser.
Men der ingen automatikk i livet, heller ikke her. Mange har blitt bedt for, gjennom år, uten at neste generasjon har fått troens gave. Det kan være sårt for begge parter. Det som er sikkert, er at tro ikke arves som ting eller gener. Troen må alltid bli personlig for den enkelte. Tvang og trusler fungerer helt sikkert ikke. Og i noen faser av livet kan avstand til foreldre - troen være en del av selvstendiggjørelsen.
Likevel vet jeg at mange bærer med seg minner om tro, og lengsel etter det som bar en mor eller far i tunge stunder og som gav dem styrke. Jeg vet at for meg har de vært av det sterkeste vitnesbyrd: Mors tro var en nådegave som holdt i de bratteste motbakker og som bar henne.
Det er mulig å nærme seg troen på ny, det er fullt mulig å vende tilbake til det som var en liten gnist, og få den til å varme og lyse igjen. Det blir verken å kopiere den gamle barnetroen eller tilstrebe samme troen uttrykk som mor eller far. Men i enhver livsfase har Gud noe å gi deg: Tilgivelse for livets sår og smerte og håp om nye muligheter.
Nådegaven – kan tennes på ny – troen på han som har gitt håp til mennesker gjennom 2000 år. Det gjør han fremdeles.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.