Mange barnhagebarn og skolebarn er nå på vei til Lucia-feiring. Dagen er til minne om Sankta Lucia som ble født ca år 286 i byen Syrakus. Hun ble drept for sin kristne tros skyld og det finnes mange legender og vandrehistorier om denne unge kvinnen.
Hos oss er det en lysfest hvor barna skal stå grytidlig opp og servere de voksne frokost på sengen. De hvite klærne og lysene skal jage vekk onde ånder og de skal fremelske det gode, varme og kjærlighetsfulle.
Matteus 5, 14-15:
”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset!. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen.”
Vi trenger lyset og varmen fra hverandre. Vi trenger å bry oss om hverandre. For de fleste av oss så oppleves hverdagen meningsfull. Vi lever i gode relasjoner og nettverk som stiller opp hvis noe skulle gå galt. Vi har tak over hodet og penger så vi klarer oss.
Vi lever i ett av verdens rikeste land og de fleste nordmenn har det bra. Nettopp derfor er det vanskelig å være fattig, så tøft å være ensom, uten bolig eller å være rusavhengig. Fordi nøden blir usynlig og de fortvilede ropene om hjelp ikke høres så lett, blir forlattheten påtrengende og smerten vond å bære.
Ordene fra Jesus har en oppfordring i seg. Vi skal handle slik at menneskene rundt oss blir tatt vare på og gitt den verdigheten som alle Guds skapte barn har krav på.
Vi kan være hverdagsengler alle sammen. Englefigurene er et uttrykk for Guds nærvær. Det handler om penger, omsorg, tid og krefter. Det handler om å ikke være seg selv nok. Det handler om kjærlighet og oppmerksomhet.
Tenn lys i adventstiden – tenn lys slik at fortvilelsen blir lettere å bære, tenn lys slik at håpet kan gi livsmot og framtidstro.