Sist fredag spiste jeg årets første julemiddag. Fremdeles fornemmer jeg den gode lukten, forventningene som vi hadde, alle lysene og den gode adventstemningen.
Denne første julemiddagen spiste jeg sammen med 150 andre. De fleste av gjestene lever ganske vanskelige liv, noen bor på gata, noen oppholder seg på hospits eller i gamle forfalne bygårder, noen sliter med rus eller har andre byrder som er tunge å bære.
Mange bor på steder som de kaller for den siste utvei. Andre lever liv som mer ligner på det vi oppfatter som normalt; med mann og barn, fint hus og god jobb. Fellesskapet vårt denne kvelden handlet om hygge og gode forventninger.
Jeg hadde en fantastisk kveld, humoren satt løst, matlysten var på topp og forventningene til adventstiden og julebudskapet var tydelig.
Det er noe kontrastfylt over adventstiden. Dette kommer så tydelig fram i dagens tekst fra Matteusevangeliet
?Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter , ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Dette er sterke ord som uttrykker tilbedelse og forventning. Folket jublet når Jesus kom ridende inn til Jerusalem. De fleste av oss bærer på gode forventninger og drømmer før jul. Det betyr mye for oss å sette fram julekrybben, noen elsker englene som henges opp, mange har faste ritualer for når lysene henges opp i vinduene. Ritualer som har stor betydning for oss.
Men så går det altså bare noen setninger i teksten før det blir fortalt oss at Jesus gikk inn på tempelplassen og veltet bordene og sa; ?Mitt hus skal være et bønnens hus: Men dere gjør det til en røverhule.?
Jeg kjenner meg godt igjen i disse kontrastene og jeg tror mange andre også gjør det. Vi vil gjerne tilbe og vi vil så gjerne få øye på Jesus Kristus. På samme tid ? nesten i samme sekund blir vi mer opptatt av å kjøpe, foreberede gaver og tenke på matmenyer. Og så må det kanskje være der begge deler. Men vi kan godt spandere på oss noen refleksjoner om hva dette lille barnet i krybben gjør med oss.
Adventstiden gir oss muligheten til å få øye på Jesus.
Vi forbereder oss på et møte med barnet i krybben. Det lille barnet som det ikke var plass til andre steder enn i en stall ? også henvist til den siste utvei. Det var slik Jesus Kristus kom til vår jord. Og han har så uttrykkelig sagt at han kommer til alle som har tungt å bære.
For meg var fredagens måltid et tegn, en slags symbolhandlig på hvordan himmelens måltider kommer til å være. Et bord hvor det er plass til alle ? uansatt hvordan livet har vært, uansett hvor mange motbakker som livsdagene har vært fylt av; Guds nåde og Gud kjærlighet er kommet til oss alle. Vil du skrive e-post til Helen Bjørnøy, kan du gjøre det her.