Noen og enhver kan i perioder i livet erfare tunge netter. Vi ser ikke resultatene av det vi holder på med, i perioder kan vi vel kjenne på motløshet og motgang både i jobbsammenheng og i privatlivet.
Også i troslivet kan det snike seg inn opplevelser av maktesløshet og oppgitthet. Mange ønsker så inderlig å være i tjeneste for Gud med bønn og handling. Men resultatene viser seg ikke alltid. Vi vet nok hva det handler om, både motløshet og fortvilelse.
Flere av fortellingene i Bibelen formidler opplevelser og erfaringer som vi mennesker har – både når vi lykkes og når vi erfarer tunge dager. Vi kjenner mange av disse fortellingene. En av den handler om Peters fiskefangst. Dette er en fortelling som mange kjenner. Barn har tegnet den, mange har hørt den fortalt eller sett den dramatisert.
Situasjonen er altså at Peter og en gjeng med fiskere hadde vært ute på sjøen og fisket hele natten. Men de fikk ingenting. De var slitne, trøtte, sultne og sikkert ganske oppgitte. Det var sikkert et nederlag å komme til land uten en eneste fisk. De ble så absolutt ikke helter den dagen. Natten hadde de nok opplevd ganske tung og mørk.
Så kommer Jesus og ber de legge ut på nytt. Det grenser til frekkhet og be noen som har slitt mer enn nok om å ta et nytt tak. ”Legg ut på dypet og kast noten til fangst,” sa Jesus til Peter og de andre.
Det forundrer meg ikke om kroppsspråket til disse fiskerne tydelig fortalte hva de mente. Men Peter og de andre hadde skjønt at denne personen var sendt av Gud og de fulgte hans ord.
En dansk prest som heter Kaj Munch har sagt: ”De tunge dagene har dypere livsvisdom å gi oss enn makelighetens og medgangens dager.”
Det må være noe av dette som Peter og de andre fiskerne forstod. Gud kjenner våre netter. Gud kjenner vår tvil, vårt slit og våre nederlag. Så utfordres vi på samme måten som Peter; å våge og lukke Jesus Kristus inn i våre liv, inn i vårt strev.
Jesus Kristus vil gi oss visshet om at han er tilstede i alle våre dager. Han lar oss ikke være alene. Ingenting er ukjent for Kristus, og midt i vårt strev vil han være tilstede med sitt ord og sine løfter om nærvær.
Han lar ikke dagene nødvendigvis bli mindre strevsomme eller med færre motbakker. Men han har lovet at han aldri skal forlate oss eller svikte oss. Dette løftet kan vi våge å stole på.
Og da er det vel slik at når vi forsøker å vise i ord og handling at vi stoler på Guds løfte om kjærlighet og trofasthet så kan andre mennesker se litt av Guds rike og selv våge å følge etter Gud. Å være menneskefisker er å fortelle om Jesu Kristi nærvær når nettene er tunge og mørke.
Vil du skrive e-post til Helen Bjørnøy, kan du gjøre det her.