I dag leser vi 6.desember på kalenderen. Denne dagen har jeg lyst til at vi skal begynne å markere litt skikkelig i vårt samfunn og i våre kirker. Kanskje dette kunne ha vært en av de viktigste dagene i adventstiden?
Dagen er til minne om Den hellige Nikolas som ble født i ca. år 280. Så døde han 6. desember en gang mellom år 345 og 351.
Foreldrene hans var svært rike, men de døde da Nikolas var en ung mann. Han gav hele arven til de fattige og viet deretter sitt liv i arbeidet for de fattige og de som trengte hjelp.
Det finnes mange legender om St. Nikolas. Alle handler på en eller annen måte om at han ga til de fattige og var alles venn i nøden. Den legenden som er mest kjent forteller om en far som hadde tre døtre. Faren var fattig og hadde ingen penger til medgift: Til slutt viste han ikke annen råd enn å vurdere å selge dem til et bordell.
Da St. Nikolas fikk høre om dette, snek han seg til huset om natten og kastet inn en sekk med gull. Dette gjorde han tre netter på rad slik at faren fikk nok til å betale medgift for alle tre. En annen legende forteller om at han reddet en hel landsby fra hungersnød og fortvilelse.
St. Nikolas er vernehelgen for landene Hellas og Russland. Og dersom noen besøker kirker i Europa vil dere fort støte bort i kirker som er viet til St. Nikolas.
Over 2000 kirker i Europa er viet til han og dermed bærer hans navn.
Teksten i dag er fra Matteusevangeliet og forteller om hva som skjedde da de tre vise menn reiste for å se og hylle Jesusbarnet i stallen. Teksten forteller om en ganske dramatisk tur hvor de blant annet er innom Herodes som forsøker å lokke dem til å svike Jesusbarnet.
Men så forteller teksten: "Da de så stjernen, ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.?
St. Nikolas levde sitt liv i tjeneste for de fattige og de som led nød. Dette var hans kall og hans vei som kristen.
Vi vandrer mot stallen. Hva skjer med oss når vi ser Jesusbarnet? Vismennene åpnet sine gaveskrin og gav de vakreste gaver som de hadde.
Vi kalles til tjeneste for andre. Å få øye på Jesusbarnet innebærer alltid å vende blikket videre mot andre. Og det er de fattige, de som bærer på tunge byrder og de som kjenner på ensomhet og fortvilelse som Jesus er opptatt av. Våre kall er forskjellige og våre veier som vi skal vandre vil alltid være ulike.
Vi kan bruke adventstiden til å lære av de som har gått foran oss - av de vise menn eller av St. Nikolas. Å leve i adventstiden innebærer en undrende uro etter hva Gud vil kalle oss til - i dag og i dagene som ligger foran.Vil du skrive e-post til Helen Bjørnøy, kan du gjøre det her.