Håpet for hverdagen

Å tro på oppstandelsen er ikke noe som løfter oss ut av virkeligheten. Tvert i mot. Det leder oss inn i virkeligheten, sier Jon Henrik Gulbrandsen.

 

Jon Henrik Gulbrandsen
Foto: Fra Bokomslag

Min svigerfar døde for drøyt to år siden. Han døde på årets mørkeste dag, 21. desember. Det var vintersolverv. Ikke noen dag er kortere enn denne dagen.

Vintersolverv er den mørkeste og korteste dagen i hele året.

For meg fikk dette en sterk symbolsk kraft. Solens posisjon på himmelen tydeligjorde sorgen og savnet. Det var mørkt den kvelden.

Men vintersolverv er ikke bare årets mørkeste dag. Vintersolverv er den dagen da det snur – som vi sier. Fra den dagen blir det bare lysere.

Også dette ble et sterkt symbol.

Gud hadde ikke sagt sitt sist ord om og til min svigerfar. Lyset var på vei. Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.

Og så disse trassige, umulige ordene. Mot sunn fornuft og alle våre erfaringer. I sterk kontrast til dødens endelighet:

Av jorden skal du igjen oppstå.

Hva er kristendom?

Kristendom er ingen lære, ingen filosofi. Kristendom er ikke meninger om kirkepolitiske spørsmål. Kristendom er ikke et romantisk perspektiv på livet. Kristendom er ikke nedarvet kultur.

Kristendom er oppstandelsen fra de døde.

I troen på dette levde og døde min svigerfar. I troen på dette er det mulig å håpe når alt håp er ute. Det siste halve året har det vært uvanlig mange dødsfall i gatemiljøet.

Jeg har ofte vært trist. Trist over korte liv, rusens kraft og samfunnets manglende evne og vilje til prioritere gode tiltak. Til tider har tristheten vært tyngende.

Men jeg deler min svigerfars håp. Håpet om at siste ord ikke er sagt. Håpet om oppstandelsen fra de døde. Håpet om at Jesus ikke er langt borte.

Paulus skriver til menigheten i Roma.

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?… jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Da Jesus døde på korset syntes alt håp å være ute. Det var historiens mørkeste dag. Men nå vet vi at denne dagen også var dagen da det snudde.

Fra den dagen tegnes håpet med sterke, klare farger. Håpet om den nye verden. Håpet om oppstandelsen fra de døde.

Min svigerfar var en mann av denne verden. Han hadde stor omsorg for menneskene rundt seg. Han var glad i livet.

Å tro på oppstandelsen er ikke noe som løfter oss ut av virkeligheten. Tvert i mot. Det leder oss inn i virkeligheten.

Virkeligheten der mennesker fødes og dør, arbeider, leker, gråter og ler.

Med gleder og sorger. Med håp og fortvilelse. Med seire og tap. Men med et sterkt håp. Vår vandring er en vandring mot lyset.

Skriv e-post til Jon Henrik Gulbrandsen

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Nidarosdomens Jentekor under ledelse av Anita Brevik, og med Ole Karsten Sundlisæter ved orgelet, synge ”O helga natt”.