Det heter seg at i mørket er alle katter grå. Det påståes at du ikke kan ha flere hatter på - på en og samme gang. Og sist men ikke minst er ikke noe så skummelt som en ulv i fåreklær.
Jeg har aldri skjønt dette med de grå kattene. I stummende mørke ser du bare øynene på dem likevel. Jeg har heller aldri gått med hatt, så jeg aner ikke hvordan det er å ha på seg flere på en gang. Jeg har ikke tatt stilling til freding av ulv - og sauer….vi vet alle hva slags dyr det er…
Jeg har lest i Paulus første brev til Timoteus kap 4, versene 1-5 nå i over en uke. Og prøver å finne noe som kan gi oss mening. Det handler om å bli lurt.
At noen gir deg det de kaller sannhet, men det de gir er løgn. At det er vanskelig å skille det falske og sanne. Alle kattene er grå. Det skiftes hatter, meninger og sannheter ustanselig.
Og de lusker rundt med fårete smil, men lukter ulv. Vranglærerne. Det er det Paulus kaller dem. De bedrar.
Problemet slik jeg ser det blir å finne hvilken katt som er min, selv om det er stummende mørkt. Hvilken hatt som passer best. Og ulven? Hm….jeg lar det ligge……….
Løsningen er, som alltid i stummende mørket: Lyset.
I lyset ser du fargene.
I lyset ser du sannheten.
Paulus skriver til en menighet som sliter med sannheten.
Noen fører noen vill. Han kaller disse noen for ”løgnaktige hyklere som er brennmerket i sin samvittighet”.
Han minner dem på at i sannheten kan alle gode ting Gud har skapt, taes imot med takk.
Det er vanskelig å gå seg vill midt på lyse dagen. Det er godt å vite at han som sa at han var veien sannheten og livet – Jesus Kristus, også er han jeg kan kalle lyset i mitt liv.
I møte med Ham og det han gjorde og sa ser jeg lyset på vegen. Lyset som viser de sanne fargene og sannheten om hvilken rettning jeg skal ta.
Forresten er jeg allergisk mot katter….. Men jeg kan jo takke for at de finnes like vel. ”For alt det Gud har skapt, er godt.”