Blant de store skikkelser i den kristne tros historie er en som ikke trodde i det hele tatt. I hvert fall ikke til å begynne med. Det er Tomas, en av Jesu disipler. Tomas Tvileren – det er blitt hans kallenavn. Mange av oss som tviler er glad for at det allerede i den første kirke fantes en som ham. I dag, 3. juli, er det minnedag for Tomas.
Etter at Jesus var stått opp fra graven, viste han seg for sine disipler søndag uken etter. Og han lot dem se sårene fra korsfestelsen i hendene og i siden.
Men en av disiplene var ikke til stede da dette skjedde – og det var nettopp Tomas. Da de andre forteller ham hva som hadde skjedd, møter han nyheten med stor skepsis, og sier: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Tomas taler vel her på vegne av flere. Kanskje også på vegne av deg? Det er ikke innlysende og lett å tro at Jesus virkelig sto opp fra de døde, og at han nå er usynlig men levende til stede mellom oss.
Men hva gjør Tomas med sin tvil? Han gjør ikke som mange andre jeg har møtt: De tviler – og trives egentlig ganske godt med det. De behøver ikke velge verken for eller mot troen, men kan ha et bein i hver leir. Man er ikke en hedning, men holder samtidig Gud på avslappet avstand, slik at det hele ikke blir for nærgående.
Men slik er det ikke med Tomas. Han vil bli ført til tro. Og derfor blir han ikke sittende og vugge fra side til side, men han tar han bena fatt.
Neste søndag går han dit hvor disiplene samles, der hvor sjansen nettopp er størst for å møte Jesus. Og slik går det også. Jesus kommer til dem også denne søndagen, og da er Tomas der og får selv møte den oppstandne, og røre ved Jesu kropp og kjenne hans sår. Og tvileren blir en troende.
Fortsatt samles disipler på søndag. Kanskje var det en tanke å ta samme sjanse som Tomas – sjansen på å møte den levende Jesus? Gudstjenesten er samlingsstedet for disipler som vil tro, møtesteder mellom himmel og jord. Der møter Jesus fortsatt sine venner. Der forsvinner ikke nødvendigvis tvilen. Men kan det bli født tro. For der ordet om Jesus lever, der er lever han selv også.
Den som helst vil forbli i tvilen, har ingen grunn til å oppsøke verken gudstjenesten eller andre kristne samlinger. Men hvis du er blant dem som skulle ønske å komme til tro, så kom til troens rom. Troen kan være nærmere enn du tror. Hvor langt er det fra deg og til kirken din?
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Halvdan Sivertsen synge sin egen sang, ”Tvil, håp og kjærlighet”.
