Teksten er hentet fra Job. 6, 28.
”Harr´u en tier å avse”? Kan du hjælpe meg med noen småpenger?”
Her i Oslo hender det meg mange ganger når jeg er ute i gata. Det kommer en bort til meg, ofte på ustøe føtter, og ber om penger. Jeg liker det ikke. Synes det er påtrengende. Føler meg heller ikke alltid helt trygg.
Derfor unngår jeg gjerne å møte blikket til den andre. For det skjer noe når jeg ser ansiktet til den som ber meg om hjelp, og særlig hvis vi ser hverandre rett inn i øynene. Da blir det ikke lett å riste seg løs og jage videre.
Andakten i dag handler om dette: å se den som lider. Virkelig se, og ikke bare kaste et hastig blikk.
Bibelordet er hentet fra Jobs bok i Det gamle testamentet. Job er en mann som er slått av sykdom og plager. Kroppen er dekket av byller og sår.
Rundt ham står hans venner. Til dem klager den lidende Job sin nød; og han sier: ”Gjør nå så vel å se på meg! Jeg lyver dere ikke like opp i ansiktet.”
Job visste at dersom vennene så på ham, virkelig så ham like inn i ansiktet, da ville de forstå hva han måtte gjennomgå. Da ville de ikke kunne stille seg utenfor hans lidelse. Hvis de så hans ansikt, ville de se at han ikke løy når han klagde. Da ville de bli trukket inn i hans liv.
Er det ikke slik det er? Både for Job og hans venner og for oss i dag: Når jeg ser ditt ansikt, virkelig ser, da blir vi pårørende for hverandre. Vi blir hverandres neste.
Det er nettopp derfor jeg så ofte viker unna og orker ikke se ansiktet til dem som kommer til meg og tigger om penger.
Nå skal jeg ikke nødvendigvis gi til alle som ber meg om noe. Og det er i hvert fall ikke sikkert at alle skal ha penger. Men kanskje et blikk og noen ord, en oppmerksomhet, en respekt: Ja, jeg ser deg. Du er ikke oversett.
Ingen kan være noe for alle. Men alle kan være noe for én.
Se på meg pappa, roper femåringen i parken til faren som sitter på benken med avisa. Du verden, så viktig det er at pappa da løfter blikket og ser barnet! Det er et dypt menneskelig behov å bli sett. Vi blir til i det vi ser hverandre og bekrefter hverandre.
Bibelen forteller oss at Gud ser. Et sted kalles Gud faktisk for ”Gud som ser”. Ikke noe menneske er oversett av sin Far i himmelen. Ikke noen er glemt. Dette er dagens gave til deg: Du er sett. Hele tiden.
Sammen med denne gaven får du også en oppgave: Du skal være en som ser. En som ser den som har det vondt. Hvem får du øye på i dag?
Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.