God morn!
I dag skal vi høre ei sterk fortelling fra Det gamle testamentet om den store Kong David. Han var en god og sterk konge, men han var heller ikke feilfri. Han hadde alt han trengte, og mer til. Men så falt øynene hans på ei kvinne som han fikk lyst på, Batseba.
Kongen beordret mannen hennes, Uria, på den mest utsatte plassen i krigen som han førte – det som kalles en Uriaspost. Uria ble drept, og David kunne gifte seg med Batseba. Så skulle man tro at alt var vel og bra, men det var det ikke. Vi leser fra 2.Samuels bok:
Herren sendte profeten Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig. 2 Den rike hadde småfe og storfe i mengde; 3 men den fattige hadde ikke annet enn et lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av hans mat, drakk av hans skål, lå i hans fang og var som en datter for ham. 4 En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen. Og han tok den fattiges eneste lam og laget det i stand for gjesten.»
5 David ble brennende harm på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø! 6 Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel.» 7 Da sa Natan til David: «Du er mannen!” 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne?
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Mange liker å høre Guds ord med oppslått paraply når det er en ubehagelig sannhet som forkynnes. Da lar vi det regne på de andre, mens vi selv kan gå fri under paraplyen.
Men når sola skinner og det er gode og kjærlige ord, da tar vi imot dem med glede.
Men en dag slår lynet ned. Det kan vi ikke beskytte oss mot. Det var dette Kong David opplevde.
Guds Ord er nærgående. Når vi er kommet på talefot med Gud og tror at vi kjenner Ham, når vi mener at vi har teorien i orden og har vårt på det tørre – da lyser Gud på oss som med en kraftig spotlight, eller Ordet slår ned i oss som lynet. Og så får vi høre: ”Du er mannen! Du er kvinnen!”
Da er det lurt å gjøre som David – å erkjenne det jeg har gjort, og sette ord på det jeg vet. Bare på den måten kan jeg bli satt fri til å gå videre som et oppreist menneske.
Kanskje du skulle gå i kirka nu på søndag? Bare et lite råd – la paraplyen stå heime!
God helg!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg med sin egen sang ”Eg komme”.
