NRK Meny
Normal

Guds gode bud

Det er mange som forbinder Guds bud med noe helt annet enn frihet. De forbinder dem med fangenskap fordi noen har tatt seg jobben med å være Guds politi, sier Nils Terje Andersen.

Nils Terje Andersen.
Foto: Privat for NRK-andakten.

God morgen! I dag tenkte jeg å utsette deg for en opprømt hyllest av lover og regler. Det vil muligens fortone seg litt rart. Kanskje kjenner du ikke den samme glede over reglerfordi du har levd såpass lenge i et ganske velordnet samfunn, du er vant med at ting fungerer, og at det finnes lover og regler for det meste. Og kanskje er irritasjonen over alle lover og regler her til lands, mer utbredt enn gleden over dem.

Men i dag låner vi øre til en som gleder seg storlig over lovene. Han er verken jurist eller byråkrat, men en anonym forfatter av salme 119 i bibelen. Han synger ut: ”Dine lovbud er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte”.

Han strør om seg med godord om Guds lover og bud gjennom en salme som til slutt ble bibelens lengste. ”Jeg lengter etter dine påbud”, -sånne ting sier han. Jeg har strevd med å få tak i hva denne lengselen besto i. Hyllesten av forskrifter, regler og bud er litt uvant. Men ikke totalt fremmed.

For når våren kommer, kler hele landet seg til fest for å feire 17. mai. Jeg hadde spist mange pølser og gått i mange tog før jeg skjønte at det var en grunnlov vi feiret. Jeg feiret Norges frihet, og det var nok for meg. Men det er faktisk en samling lover vi feirer.

Og det tok litt tid før vi begynte å feire grunnloven. De første årene etter 1814 var 17. mai bare en vanlig dag for de fleste. Det var først på midten av 1820-tallet, da svenske kong Karl Johan begynte å øve press for å styrke sin egen makt, at folket begynte å feire 17. mai. Presset utenfra gjorde grunnloven viktig. Den begrenset kongens makt, og økte folkets. Ikke minst banet den vei for et framtidig demokrati.

Lov og frihet, har noe med hverandre å gjøre. Men er det sånn med Guds lover også? Det er mange som forbinder dem med noe helt annet enn frihet. De forbinder dem med fangenskap fordi noen har tatt seg jobben med å være Guds politi.

Og hvordan skal man komme ut av det fangeskapet hvis disse politifolkene har lenket seg fast til både oppvekst og Gudsbilde? Kanskje er det lettere å avskrive budene enn å kvitte seg med med disse politfolkene.

Når dagens salmeforfatter jublende skriver at lovbudene er hans eiendom for alltid; ja, at de gleder hans hjerte, -så trenger ikke det bety at han er en sånn religiøs politimann. Det kan tenkes at han sier det i noe som kan ligne en 17. mai-stemning. For Guds bud minner om noe mer enn alt man ikke klarer å leve opp til. De skal minne oss om er hvem vi er, hva vi er skapt til å være og hva som kjennetegner Guds rike.

Om markedskreftene former oss til egoister, så forteller loven oss at det å dele er vår opprinnelige livsform. Om forbrukersamfunnet reduserer oss til konsumenter, så forteller Guds forskrifter at vi er forvaltere av hans hellige skaperverk.

Om mulighetene rundt oss innbiller oss at det ikke finnes grenser for hva vi kan gjøre, så forteller budene at vi er beskyttet av hellige grenser. Ikke minst minner de oss om et annerledes rike som alltid har vært, og som kommer. Så om presset utenfra fikk Ola og Kari til å feire 17. mai, kan kanskje presset som vi lever under få oss til å feire Guds bud.

Kanskje kan vi til og med dele gleden over budene. De er ikke fremmede, de sier noe om oss. De sier noe om menneskelighet. Og i sum handler de om dette: Du skal elske Herren din Gud, av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Det er vår eiendom for alltid; ja, de glede menneskehjerter.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører salmen ”Å leva, det er å elska” bli framført av Sverre Moe.

Hør andakten 15. januar 2008