Endelig er det advent! Den gode, travle og spesielle tida da vi venter på jul. Og mens vi venter tenner vi lys for jorda vår – som Eyvind Skeie skriver i sin adventssalme.
Vi tenner lys for kjærlighet og tro, for alle som må slåss, og vi tenner lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Himmelkongen, Jesus, kommer hjem til mange når det blir jul. Det er kanskje noe av grunnen til at mange er glad i adventstida fordi vi forbereder et kongelig besøk.
I sommer var det en annen kongelig som lurte på om vi ville invitere henne hjem. I forbindelse med en aksjon var Kronprinsesse Mette-Marit avbildet på en plakat, og under bildet kunne man lese følgende spørsmål: Hvis jeg var HIV-positiv, hadde du invitert meg hjem?
Mange av oss ville synes det var stor stas å få besøk av selveste kronprinsessen. Men hva om hun var HIV-positiv – hadde det gjort noen forskjell?
I dag er det ikke bare første dag i advent, det er også verdens AIDS-dag. I Norge er hiv-smitte lite utbredt, tall fra 2007 viser at omtrent 3500 personer lever med hiv-smitte i landet vårt. Men selv om det er relativt få som er berørt av sykdommen er det like mye enkeltmennesker som skjuler seg bak tallene. Og mange opplever at det er mye skam knytta til det å være hiv-positiv.
Skam opplever vi når vi blir sett ned på. Og jeg tror at det er særlig to faktorer som får oss til å se ned på andre mennesker. Den ene er frykt. Når vi er redd, da settes sterke krefter i sving: Vi bygger murer, vi beskytter oss. Åpenheten og rausheten får trange kår.
En annen faktor som får oss til å se ned på andre er behovet for å hevde oss selv. Og de henger jo sammen de to; frykten eller behovet for å beskytte seg – og behovet for å hevde seg. Når vi skal hevde oss forsøker vi å strekke oss og gjøre oss litt større enn vi egentlig er – for å se ned på andre og gi oss selv lov til å tenke at han eller hun er i alle fall dårligere stilt enn meg.
Dagens Bibeltekst er hentet fra salme 24, og der leser vi:
«Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!»
I advent venter vi på kongelig besøk. Men kongen Jesus var ikke helt som andre konger.
Gud valgte ikke selvhevdelsens vei da han ville redde menneskene. Gud valgte nedenfra-perspektivet. Han ble så liten som et menneske kan bli – et foster, en liten baby. Påskemorgen viste han en gang for alle hvem som er sterkest i verden. Men før Han kom så langt gjorde han mange valg der han stadig satte seg selv nederst, i solidaritet med andre som befant seg på bunnen i samfunnet.
Jeg ønsker meg på verdens AIDS-dag at vi møter hverandre med den ydmykhet, respekt og kjærlighet som vår skaper har vist oss. Slik at alle kan leve åpent om hvem de er, uten å frykte at noen vil snu ryggen til og ekskludere. Jeg ønsker meg at vi låner Guds blikk på hverandre. Ikke et blikk ovenfra og ned, men et blikk nedenfra og opp. For dette blikket åpner. Det inviterer oss til å våge fellesskap med mennesker som er litt annerledes enn oss selv.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører barnekoret ”Levende lys” fra Hamar, med Wenche Svartberg som solist, synge adventssangen ”Tenn lys”.
