Teksten er hentet fra 2. Kor. 9, 10–15.
En gang i mellom, når livet butter imot, da hender det nok at jeg synes at jeg ikke har så mye å takke Gud for.
Men akkurat da hender det også at jeg så å si oppdager Kristus på gatene våre. For - Da Jesus steg inn i livet vårt, da viste Guds sønn oss at alt han rørte ved, var spesialleveranser fra Gud til oss.
Når han velsigna brødene, vendte han ansiktet mot Faderen i takk.
Når han gav fisk i garnene og spiste og drakk sammen med vanlige folk, viste han oss at Gud bryr seg om at vi har det bra.
Når han pekte utover liljene på marka og fuglene under himmelen, fortalte han at Gud kler hver enkelt av dem, og holder handa over dem i velsignelse, og hånda under dem for å ta imot dem når de faller, - og gjett da hvor mye mer han bryr seg om deg.
Alt i livet ditt dirrer av Guds pust og nærvær, sa Jesus.
OG POENGET ER AT DETTE HAR HAN JO ALDRI SLUTTA MED Å SI!
Det han gjorde den gangen, han som i går og i dag den samme, ja til evig tid, det betyr at han peker utover og viser meg i dag at -
- FROKOSTEN, er resultatet av korn han latt vokse, maskiner hans skapninger utvikla, evner hans kjære mennesker brukt,
KLÆRNE jeg tar på meg, er fibrer fra planter han lot vokse, ull fra dyr han har skapt, frukt av fingerferdighet hos hans ypperste skapning.
AVISA, - FOTBALLKAMPEN, - KUNSTEN, - MUSIKKEN, - alt er resultat av Guds frodige tilrettelegging av alt vi kan glede hverandre med, vi, oppfinnelsene hans...
Og da ser jeg det igjen. Å leva, det er å få gå - her på våre gater - gjennom regnet av Guds gaver - og høste av Skaperens raushet, hver dag, hver time, hvert minutt. Og jeg skulle liksom ikke ha noe å trakke for?
Andaktsordet vårt i dag sier det sånn: Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig, og la deres rettferdighet bære rik frukt. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud ... Gud være takk for sin usigelige gave!
Så hender det jo likevel at livet butter imot.
Men da kan jeg i alle fall stoppe opp og glede meg over dette, at min oppstandne frelser aldri er lenger unna her på gatene våre enn to foldede hender.
Han som bryr seg om åssen jeg har det, han selv er jo med meg på gata der jeg går. Åssen nå livet nå enn møter meg, med fryd eller frustrasjon, glede eller gremmelse, lyst eller lidelse, seier eller nederlag, -- midt i det er min herre og frelser bestandig nær meg, her i dette frodige livet mellom skaperens gaver.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bodil Arnesen synge ”Jeg har en venn”. Det er en svensk folketone med tekst av Vidar Kristensen.
