Hun hadde flyktet med familien til den store flyktningeleiren utenfor Nyala i Darfur i Sudan. Jeg vet ikke hva navnet hennes er, men hun fortalte historien om landsbyen som var angrepet, om de mange mennene som ble drept og flukten gjennom skogen sammen med barna og slektningene sine.
Hun bodde slik de andre 120.000 menneskene bodde i denne flyktningeleiren, flettete grener med en plastikkpresenning over. kanskje fem kvadratmeters ly for 6 mennesker. Utenfor hytten lå det små stabler av ved, tydelig for salg. Hun fortalte meg at fordi voldsmenn gjemte seg i skogen rundt leiren, var det mange som ikke turde å gå ut i skogen for å hente ved.
Derfor var det mange som ville kjøpe veden i flyktningeleiren slik at de slapp å gå ut i skogen. Hun valgte å ta sjansen, barna trengte det lille ekstra salget ga henne. Jeg spurte henne ikke hva hun hadde opplevd i skogen, men jeg spurte hva hun trodde jeg kunne gjøre for henne. Hennes råd var krystallklart: Skaff oss sikkerhet, snakk med dem som har makt og myndighet slik at de kan sikre skogen mot voldsmenn og drive dem ut av område der hjemstedet deres lå.
Denne kvinnehverdagen i Darur ledet Kirkens Nødhjelp til å starte utplassering av bedre ovner i flyktningeleiren, slik at behovet for ved og dermed turer i skogen ble sterkt redusert.
Men hun hadde helt rett, det viktigste er at stormenn og styresmakter i Sudan og Darfur blir i stand til å ville og kunne beskytte sin egen befolkning. Guds visjon for styresmaktene har vært sunget opp gjennom århundrene av salmisten i Salme 72:
”Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv. Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.”
Salmisten synger i formen om hvordan kongen er, men han synger like mye om hvordan kongen burde være, hvordan Gud vil at konger og statsledere skal være.
Ser vi oss rundt i vår verden i dag, er det mange statsledere som i alle fall ikke klarer, og sannsynligvis heller ikke vil, være konge på den måten Gud har bedt dem om å være det på.
Medfølelse med kvinnen i Darur må derfor omgjøres til handling ved at vi utfordrer dem som har makt og myndighet til å leve opp til Guds krav til dem: beskytt kvinnen, bekjemp volden, gi menneskene mulighet til å leve!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bjarne Brøndbo synge Edvard Hoems og Henning Sommerros sang ”Den fattige Gud”.
