NRK Meny
Normal

Gud er kjærlighet

Kjærligheten er den kraften som bærer kosmos, som får atomene til å føye seg sammen, hver celle i kroppen til å henge sammen, som får solen til å stå opp om morgenen, fuglene til å synge, blomstene til å blomstre, sier Carl Petter Opsahl.

Carl Petter Opsahl
Foto: Marion Klaseie / NRK

Love, the Blues
Ved inngangen til kirka jeg jobber, Tøyenkirka, står det "Gud er kjærlighet." Vær gang du går gjennom den døra blir du minnet på det. "Gud er kjærlighet:" Og gud elsker deg.

Men det er ikke alltid så lett å tro på det. At Gud elsker akkurat deg, at du er noe å elske. Jeg møter mennesker som bærer på en skam, som føler seg små, som sliter med depresjon, angst, rusmisbruk. Jeg møter mennesker som tror at det er umulig å elske dem, selv for Gud.

Jeg har selv vært der, omsluttet av et ugjennomrengelig mørke. Jeg trodde at gud elsket alle andre enn meg. Jeg var ikke noe å samle på. Jeg kunne ikke engang spille musikk, jeg hadde ikke tro på at den ene tonen ville bære til den neste.

Kjærligheten kommer ikke alltid i den rosa-røde varianten.

Der hvor to mennesker får hverandre til slutt og lever lykkelig sammen i alle sine dager. Kjærligheten er ikke alltid så enkel som på film, der alt strev og alle forviklinger oppløses i et langt kyss mot slutten.

Kjærligheten kan også være et dypblått savn, en lengsel, en uendelig tomhet.

Den kan være gjemt i et voldsomt raseri. Den kan komme i form av en nesten uutholdelig smerte. Kjærligheten kan være innhyllet i en mørk, mørk natt. Kjærligheten er en gave, men også en kamp.

Kjærligheten kan være lys og lett, skinne som solen selv, men den kan også ikke være til å holde ut.

Ja, nettopp slik som en blå elv av tårer, der menneskers tårer smelter sammen med guds, slik ser jeg for meg kjærligheten. Og jeg tenker at kjærlighet og blues springer ut av samme kilde.

Gud er kjærlighet. Kjærligheten er den kraften som bærer kosmos, som får atomene til å føye seg sammen, hver celle i kroppen til å ville henge sammen med hverandre, den kraften som får solen til å stå opp om morgenen, fuglene til å synge, blomstene til å blomstre. Den kraften som setter kroppen i bevegelse, som får universet til å danse.

Etter en lang tids mørke kom endelig tonene til meg igjen, og en ny sang lå i mitt hjerte. Jeg kalte den Love, the blues. Gud er kjærlighet, gud synger blues.

Nå vil jeg gjerne spille den for dere, jeg har med Tord Gustavsen på piano.

Skriv e-post til Carl Petter Opsahl her

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Carl Petter Opsahl (som også holder andakten) spille klarinett sammen med Tord Gustavsen på piano i sin egen komposisjon ”Love, the blues”.

Andakt 03.10.08 ved Carl Petter Opsahl