Da jeg var barn, var jeg alltid millionær i juli måned. Jeg var millionær på sommerferie. På en solblank julidag så jeg verken begynnelsen eller slutten av sommerferien. Jeg var hundre prosent sommerferieeier.
Det er sånn den dag i dag:
Jeg har mitt liv av det jeg eier. Sitter jeg på svaberget en sommermorgen, så er jeg skjærgårdseier.
Kanskje båteier, kanskje bryggeeier. Jeg er i hvert fall kroppseier, her jeg sitter med mine kilo.
Jeg er tidseier, her jeg nyter min sommerferie.
Og kanskje er jeg endog hytteeier i ett av de vakreste stedene som finnes i verden – den norske skjærgården.
Jeg husker Arnulf Øverlands distinkte stemme i radioen på 1950-tallet:
Hvordan kan man i det hele tatt eie noget, når livet selv er et lån?
Jeg eier jo ikke livet mitt. Livets dager renner ut som sand mellom fingrene mine.
Hver dag både lever og dør jeg. Når livet mitt er over, skal jeg både slutte å leve og slutte å dø. Jeg har jo hele livet vært både levende og døende.
En av våre unge diktere skriver:
Og du dør så langsomt at du tror du lever.
Danmarks Grethe Risbjerg Thomsen skriver om det samme:
Jeg dør en lille smule For hvert sekund der går Jeg bærer døden med meg
Igjennom livets år En natt, måske en marsnatt Så mild av regn og tø Skal jeg gå bort i mørket Og holde opp at dø.
Livet er et lån som skal leveres tilbake. Brukt eller ubrukt. Kanskje helst nedslitt og utslitt. Jeg eier ikke noe som jeg ikke en dag skal miste.
Jo, én ting eier jeg som jeg ikke skal miste:
Tilhørigheten jeg har fått av Jesus til Guds rike.
Det er det eneste jeg eier, både i liv og i død.
Den dagen jeg ble døpt, og presten øste vann over mitt hode, leste han disse ordene:
Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, på din panne og på ditt bryst, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede Jesus Kristus og tro på ham.
Jeg husker en salme fra ungdommens dager:
En underfull Frelser jeg eier, men lenge forsto jeg det ei!
Det er godt for et menneske å høre til.
For unge mennesker er det helt avgjørende å høre til en gjeng, en venneflokk, å føle seg inkludert og akseptert.
Fra jeg var syv til jeg var søtten spilte jeg fotball hver kveld. Vi møttes på løkka og lagde lag, vi holdt på helt til sentringene ble borte i kveldsmørket.
Omtrent da hørte jeg ofte mors stemme fra kjøkkenvinduet:
Kom hjem, det er aftensmat!
Våt og varm og glad entret jeg mors kjøkken og fikk varm sjokolade og skiver med jordbærsyltetøy.
Det er det jeg tror vil skje når jeg dør. At jeg kommer våt og varm og glad inn til kjøkkenvarmen hos Vårherre og får varm sjokolade og skiver med jordbærsyltetøy.
Å eie tilhørighet betyr at jeg har et sted å komme hjem til. Det er noe av det fineste i min kristne tro. Jeg er ikke i fritt fall. Guds hender er under alle mine dager, og til sist vil Guds gode arm sanke og samle meg inn.
Johnny Cash synger om akkurat dette i sangen Supper time, Aftensmat.
Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.
* * * *
Vi hører Johnny Cash synge "Supper time".