NRK Meny
Normal

Glede og fest

Folk flest er ferdig med påsken, men andaktstekstene slipper ikke påskebudskapet så fort, sier Hilde-Anette Løvenskiold Kvam i ukas siste morgenandakt.

Altertavlen i Tøyenkirken
Foto: Marion Klaseie / NRK

Glede og fest er dagens tema. Det er gått nesten 14 dager siden påsken og folk flest er ferdig med den for lengst. Ja, vi har sluttet å si «vel overstått» til og med. Nå er den jevne hverdag her og mange begynner å se frem mot mai hvor det blir nye helgedager.

Andaktstekstene slipper ikke påskens budskap så fort. I flere uker etter påskehøytiden er fortsatt liv og død tema. Hvor livet seirer. Glede og fest fordi det som skjedde 1. påskedag har kosmiske konsekvenser. Verden blir aldri den samme igjen. I salme 95 står det:

1 Kom, la oss juble for Herren
og rope høyt for vår frelses klippe!
2 La oss tre fram for ham med lovsang
og hylle ham med sang og spill!
3 For Herren er en mektig Gud,
en stor konge over alle guder.
4 Han har jordens dyp i sin hånd
og fjellenes topper i eie.
5 Havet er hans, for han har skapt det,
det faste land har hans hender formet.
6 Kom, vi vil bøye oss og tilbe,
bøye kne for Herren, vår skaper!
7 For han er vår Gud,
vi er folket han vokter som en hyrde,
hjorden han leder med sin hånd.
Å, ville dere høre på ham i dag!

Det å få tak i en slik underliggende glede som gir seg utslag i jubel og sang er ikke så vanlig i vår norske litt reserverte hverdag. Selv om vi etter hvert har blitt ganske internasjonale jubler vi nok litt mer dempet enn nede ved middelhavskysten. For mange ville en slik jubel bare komme med et par flasker innenbords. Men her trengs ikke alkohol eller annen stimulerende stoff.

Formen er ikke her det viktigste, men har vi en erfaring i våre liv av at Jesu virkelig har stått opp igjen og gir det oss en grunn til glede? Eller tar vi alt dette enten som eventyr eller selvfølgeligheter som ikke har noe med vårt eget liv å gjøre?

Vi har vært heldige her i Norge. De store katastrofene har uteblitt og vi har levd i fredstid lenge. Det er ingen selvfølge. Men det trengs sterk rygg til å bære medgangstider, heter et ordtak. Han vi blitt så selvhjulpne at vi selv har blir vår egen gud? Glemmer vi å slippe gleden og jubelen løs fordi vi tar det som en selvfølge?

Påskens under medfører at vi kan få lov å ha tro og håp også når de svarte dagene møter oss. Vi trenger ikke miste motet når døden møter oss, fordi vi har en Herre som også har seiet over den. Den indre gleden som mange mennesker kjenner og bærer på i møte med Jesu oppstandelse gir oss evighetshåp midt i det vanlige livet. Hele skaperverket er med i denne lovsangen til Herren.

Vi er en del av helheten og kan få blande vår stemme inn i det fellesskapet. Du er ønsket velkommen med.