Teksten er hentet fra Åp. 2, 1–5.
"Jeg kalte meg kristen en gang, jeg også, men nå er jeg vel heller litt mer… alternativ!" Kommentaren falt etter en lang prat om alt annet enn tro…; "Ja vel…" Jeg ble litt nysgjerrig; "Fortell meg hva som hendte. Hva er din historie?"
I årenes løp har jeg lyttet til noen fortellinger om kristen tro som ble borte. Om varme og glød i tenåringstida, om tensingkor og ungdomsklubber som fikk bety uendelig mye i en periode av livet. Og så om hverdagen som tok overhånd, og livet som ikke ble som en tenkte.
Av ulike grunner havner noen på bakerste benk i kirken en sjelden gang, mens de lengter litt tilbake til ungdomstida på kortrappa. Nå kommer de bare når egne barn synger med barnekoret. Det har gått noen år – og det har rent en del vann i havet. Noen har mista den troen de hadde en gang. Andre har mista frimodigheten.
Fordi de ikke klarte å leve opp til kravene de stilte til seg selv om radikalitet og selvoppofrelse i ungdomsmiljøet. Noen har troen på lager og kaller seg kristne om noen spør, selv om livet leves langt unna de verdiene de forfektet en gang. Jesuslivet måtte på en måte gi tapt overfor karrieremas, ting og penger.
Felles for alle disse er at de av ulike grunner har trukket seg tilbake fra det kristne fellesskapet og – når alt kommer til alt – fra Jesus selv. Han sa en gang noe til en menighet som hadde kommet på avveie fra ham at de hadde "forlatt sin første kjærlighet". Og så oppfordrer han dem: "Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før!"
Så var det kanskje nettopp dette med gjerningene som ble så vanskelig? De ugjorte og de feilaktige gjerningene… Men hvilke gjerninger er egentlig Jesus spør etter? Den gjerning å holde seg nær til ham – med livet i all sin bredde og dybde og alle sine sjatteringer. Kom tilbake, sier Jesus, til det fellesskapet du og jeg hadde da vi var "nyforelska".
Han vet at vi ikke er tenåringer lenger. At livet for de fleste er mye mer komplisert enn det var da vi var unge radikalere i tensing. Vi er i en annen fase av livet – og det livet Jesus inviterer oss til å leve sammen med ham, er også i en annen fase.
Bygd på det samme fellesskapet, den samme nåden, den samme forståelsen fra en Gud som skjønner seg på alle ting … bare annerledes i sitt uttrykk - slik ethvert kjærlighetsforhold blir etter hvert. Kom tilbake til meg, tror jeg han vil si til noen i dag. Kom tilbake – så skal vi finne en måte å leve med troen på, her og nå…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Tobias Östlund synge den svenske salmen "Sjung in ljus i alla städer".