Vi lever jo som om vi skulle leve evig! Slik formulerte en kvinne seg som jeg hørte på radioen tidligere i sommer. Hun hadde skrevet en bok utfra samtaler med døende mennesker og hadde sett kontrasten mellom deres livsanskuelse og de flestes.
Når livet spisser seg til, vi opplever kriser av ulike slag, da er det som om vi bedre enn før ser hva som er viktig i livet. Når ikke lenger alt er som en selvfølge, når vi må frontforkorte i forhold til hva vi må bruke krefter på og gi oppmerksomhet til, da ser vi også hva som virkelig betyr noe.
De første kristne trodde nok at denne verden ikke kom til å vare så veldig lenge. De hadde et kort perspektiv på sin tjeneste i verden. Derfor kan vi utfra deres brev så tydelig se at de hadde et fokus som vi kan lære av.
Slik skriver apostelen Peter for nesten 2000 år siden: Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
Liker du å ha gjester? Jeg synes det er veldig kjekt, noe av det beste som finnes. Forberede, legge til rette, dekke bord og lage mat. Mange opplever at det blir for lite besøk. Listen er lagt for høyt, sier mange.
Kanskje det? Og uventet besøk er i alle fall helt topp. Men etter hvert ganske sjeldent det også. Tilsynelatende gjør travelheten at folk ikke tar sjansen på at det passer dit en kommer, eller bruke tid på det som kan bli en bomtur.
Gjestfrihet er en dyd og en viktig egenskap. Du merker når du kommer i et gjestfritt hus. Det handler ikke om den elegante oppvarting eller den dyre og eksklusive og eksotiske gourmetmaten det har tatt halve dagen å tilberede. Det handler om varmen, ektheten og gleden ved å bli tatt imot og få oppmerksomhet.
Om besøket er ventet eller impulsivt. Uten å klage skriver Peter. Det merkes også, enten med eller uten ord om du ikke er ønsket i et hus. Dine gjester merker også når det passer så dårlig at du helst ikke ønsker dem inn.
Når livet spisser seg til, vet du hva som er viktig. Ved noen anledninger har jeg vært gjest i private hjem i andre kulturer. Det har slått meg hvor stor glede jeg har vært møtt med og hvilken varme som vertskapet har formidlet. Gjort stas på, fått mat og gave.
Jeg har følt meg beskjemmet, fordi jeg har tenkt på hva det har kostet dem, og hvor gniten vi ofte som nordmenn er når vi har fått tilsvarende besøk. Det har vært kjøring og guiding og invitasjoner til utvidet familie.
Gjestfrihet viser omsorg og raushet, den omsetter ikke alt til kroner og øre og arbeidstid. Den reflekterer heller ikke om det passer eller om vi skylder eller om det er vår tur til å ta imot eller invitere. Gjestfrihet handler om å åpne opp for dem vi ikke har noen forpliktelse overfor. Fremmede, som vi deler med, av et varmt og bankende hjerte. Gjerrighet og gjestfrihet er ord som likner på hverandre, men som nesten er motsetninger.
Gjestfrihet er å ta imot uten å klage, uten å forvente motytelser. Det har vært en kristen verdi fra starten av. Slik vi selv blir tatt i mot av Gud til alle tider, skal vi ta imot andre. Ikke bare når det spisser seg til, og vi kan like godt starte med en gang!
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Ulla Börjesdotter i sangen "Se människan".