Å møte mennesker er spennende! Hvert menneske bærer med seg forskjellige stemninger, forskjellige uttrykk som preger omgivelsene. På hver vår måte er vi med og skaper en atmosfære, et rom for andre. På ulike måter fanger vi opp dette i vår omgang med andre.
Å skulle gi en presis karakteristikk av et anna menneske er likevel en temmelig umulig oppgave. Våre møter med andre er i veldig stor grad farga av våre egne opplevelser og føleleser, og det preger også vår oppfatning av dem. På forskjellige måter, både bevisst og ubevisst formidler vi likevel stadig vekk inntrykk av andre mennesker, både gjennom det vi sier og det vi gjør.
I dag på St. Hans dag, møter vi en som var i stand til å gi et slikt bilde av en anna, at det fikk store konsekvenser. 24.juni er en av de få helgendagene som fikk bli i den kirkelige kalenderen etter reformasjonen, og vi feirer den til minne om døperen Johannes. Han som fikk i oppdrag å forberede Jesu komme. Hans opptreden var så spesiell at han blei regna som en stor profet i si samtid.
Også Jesus omtale Johannes i svært rosende ordelag. Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes, sier han. Johannes på sin side, makta å tale så sterkt og sant om Jesus, at folk strømma til han, og ville høre og se han. Ja de kom til og med til tro på grunn av det Johannes sa.
Og likevel, Johannes var jo bare et menneske. Bibelen forteller også om at han en gang kom i tvil om Jesus virkelig var den utsending fra Gud som de venta på. Til tross for alt dette må ordene hans ha hatt en helt usedvanlig kraft. Hvorfor? Jeg tror det handler om lys. Jesu lys. Denne utstråling fikk Johannes lov til å fange opp på en heilt spesiell måte. Han må ha latt seg berøre – latt seg overvinne av noe som var sterkere enn tvilen, sterkere enn alt det rundt han som kunne forvirre.
Johannes sa om sitt forhold til Jesus: "Han skal vokse, jeg skal avta." Jeg tror Johannes var veldig klar over at det lys han hadde, var lånt. Det var gjenskinn av et anna og opprinnelig lys: Selveste verdens lys! Johannes visste at hans lys skulle skinne bare ei kort stund, og likevel var det hans store glede, å være dette lille glimt av den store, store glansen.
Alle er vi mennesker som har fått låne livsens lys ei kort stund i det enorme spenn av tid som vi bare er en liten del av. Men det store lys, som Johannes fikk reflektere, det er her fortsatt. Å tro på Jesus Kristus - verdens lys – er å få eie en flamme som aldri skal slokne. Også vi kan få oppleve den nåde, å være gjennomskinnelig. Og oppleve det fantastiske i våre møter med andre mennesker, at vi i små, små glimt, også formidler Guds varme lysstråler til hverandre.
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bodø domkor i salmen "Å Jesus, lat det ljos meg sjå".