Jeg irriteres ennå av minnene fra en kald søndag i oktober 1980. Da tapte Lillestrøm 1-4 for Vålerenga. Hvorfor de tapte burde vært helt innlysende for alle: De hadde valgt feil knotter for den sleipe Ullevålsmatta, og kanarifuglene, som på den tiden var et av Europas lengste og tyngste lag, sklei rundt som klønete kunstløpere. Det så ikke pent ut. Et meget uheldig skovalg. Men alle sa at Vålerenga vant fordi de var best. Det var det verste.
Sportsjournalistene fullstendig glipp av omstendighetenes betydning. Ingen skreiv om det åpenbare uheldige skovalget. Og jeg ble minnet om at omstendighetene er svært viktige når man mislykkes. Helt fra Paradis dager har det vært sånn. Da Adam ble spurt om hvorfor han spiste av det forbudte treet, svarte han: "Kvinnen DU har satt til å være hos meg, gav meg av treet". Og da Eva måtte svare for seg, sa hun: "Slangen lokket meg". Slangen fikk skylda, og tok den gjerne. Vi snakker om det store syndefallet. Mennesket falt, selv om Adam forsøkte å holde seg oppegående i troen på at det ikke var hans skyld.
Adam er et typisk menneske. Adam betyr faktisk menneske. Vi kan fort la oss friste, og gir ofte etter for fristelsen. Vi har et stort behov for å forklare hvorfor, - et sterkt ønske om å kunne fortsette rakrygget etter et fall.
Men rakrygget blir vi ikke av å si fra oss ansvaret. Omstendighetenes betydning er viktig for å forstå fallet, for å kunne være rause med oss selv, men ikke for at vi skal kunne reise oss igjen. Oppreisingen begynner ved at vi tar ansvar, og vedkjenner oss at det vi gjorde var vårt valg. Sammen med den erkjennelsen trenger vi tilgivelse. Vi trenger noen som løfter oss opp igjen.
Da Adam og Eva hadde falt, gjemte de seg for Gud, mellom trærne i paradishagen. Men Gud ropte: "Adam, hvor er du?" Det samme ropet går gjennom historien, gjennom tid og rom, til den enkelte av oss. "Menneske, hvor er du?". Det er det ropet Jesus representerte. "Jeg er kommet for å finne det som har blitt borte, og frelse det", sa han. Folk turde å vise ansikt i møte med ham. Han fant først synderne og tollerne. De hadde kanskje lettest for å vedkjenne seg sine feil. Men i dagens tekst når ropet deg og meg: "Menneske, hvor er du?"
Jeg vet ikke om noe bedre svar en et "her, …her er jeg."
Vil du skrive e-post til Nils Terje Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Lars Saabye Christensens tekst "En neve jord" sunget av Paal Flaata.