Teksten er hentet fra Ef. 4, 1 - 6.
For noen uker siden stod jeg i Efesos, denne ruinbyen i Tyrkia som en gang hadde en kvart million innbyggere. Så langt øyet rakk var det enorme området fullt av rester etter hedenske monumenter, etter templer og palasser, butikker og badeanlegg, bibliotek og teater.
Men det som slo meg der jeg så utover, var at de mange kristne som en gang bodde her, dem er det så å si ingen spor igjen etter.
Da skjønte jeg mer av hva som er nerven og undertonen i dagens andaktsord. For det er henta fra Paulus? brev til de kristne i nettopp Efesos:
Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen?
Dere må ikke kaste bort tid og krefter på å være uvenner, hører jeg Paulus si.
I storbyen Efesos var det nemlig farlig å være kristen. På marmorfortauene i byen kan vi her og der se rissa inn små kristne symboler, trassige vitnesbyrd om Jesus, rissa inn under fare for å miste livet dersom fiender klarte å tyde det man tegna. Men de er ikke mange, for ble kristne angitt, ble de slept av sted for å ofre til keiseren og forbanne Kristus. Ville de ikke det, ble de ansett som forrædere og samfunnsfiender, intolerante folk som ikke godtok samfunnets vedtatte normer. Dermed ble de henrettet, gjerne under bestialsk tortur.
Når man lever under slike forhold, er en ting sikker: Da kan man ikke koste på seg å ligge i innbyrdes ufred med trosfeller. Tvert imot er det mer og mer viktig med udelt og ubetinga vennlighet, godhet, kjærlighet og offervilje i forhold til hverandre.
2000 år senere, her hjemme, ser jeg mer og mer hvilken farlig luksus det er å bruke tid på små og stor stridigheter i en menighet og mellom menigheter.
Nå er vel ikke vi under voldelig press fra kulturen omkring oss, iallfall ikke ennå.
Men vår kultur, til det ekstreme opptatt som den er av penger og underholdning, den truer likevel med å lamme oss. For vi blir så lett likeglade med stillhet og bønn, med ettertanke og omtanke, og blir isteden hesblesende konsumenter, med tanker og sinn okkupert av den agendaen som TV og aviser fyller oss med.
Derfor trenger vi mer enn noensinne, i noe århundre, å spisse ører for dagens visdomsord fra Paulus: Så formaner jeg dere, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
Med andre ord: Husk at det største monument dere kan reise i verden, det skaper dere ved å la Jesu Kristi kjærlighet få rom og innflytelse hos dere.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.