Teksten er hentet fra 5. Mos 32, 1-4.
Jeg må tilstå at selv om jeg er oppvokst i en kystkommune, så er jeg ikke videre glad i båtlivet. Jeg savner alltid bremsepedalen i en båt, og blir lei den evinnelige vogginga. Det er godt å sette føttene på fast grunn igjen.
Det er ikke dét at jeg er redd for å drukne eller sånn. Derimot har jeg filosofert over om uviljen kommer av at jeg synes småbåtlivet minner for mye om hele jordelivet.
For er det ikke sånn at veldig mye flyter under føttene våre i livet òg. Det er dårlig med faste holdepunkter. Og sånn har det visst alltid vært. ”Alt flyter”, sa allerede den gamle filosofen Heraklit, ca. 500 år før Kristus. Og Arkimedes fulgte opp et par hundre år senere med å si at ”gi meg ett fast punkt, og jeg skal rokke verden”.
De faste punktene er det ikke lett å få øye på i dag heller. Hva skal jeg stå på, hva skal jeg tro på, hva skal jeg ha forankring i, for at livet mitt skal ha mening og mål, utover det å spise og pynte seg og få daglige ting unna? -- Noen mener dette og andre mener hint.
Noen hevder at alt står skrevet i stjernene, noen peker på nye og spennende religioner, noen sverger til ateismen og ser ikke at også ateisten er en troende, bare at det han tror på, er at det ikke fins noe å tro på. Alt flyter.
For meg er det sånn at denne tilværelsens sjøgang under føttene, den er like plagsom som småbåtlivet som den ligner på.
Jeg vet at noen er ikke plaga av det. Men for meg er det viktig å ha noe fast å gå i land på.
Og det - har jeg funnet. På et noe uventa sted, kanskje: I ei gammel bok.
Det vil si, der fant jeg bare beskrivelsen. Så prøvde jeg å sette føttene ned på det beskrevede sted. Og der var det. Det som holdt. Det som gav meg et fast punkt, der jeg aldri skal synke eller kave eller svimle, der jeg skal stå trygt i tid og evighet.
Jeg snakker om troen på den evige Gud.
For enda jeg ikke har fortjent det, har Jesus Kristus påtatt seg å få meg frelst gjennom både død og dom. I hans selskap har jeg føttene på trygg grunn, og skal aldri rives overende eller dras ned i dypet, selv når døden kommer og jeg skal avlegge regnskap for mitt liv.
Sånn står det om dette her i dagens andaktsord:
Han er Klippen, / fullkomment er hans verk, / rettferdige er alle hans veier. / En trofast Gud, uten svik, / rettferdig og rettvis er han.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.