Noen fristelser ser ut til å være tidløse. Noen krefter ser ut til å ha makt uansett ytre ramme og vilkår. Den fascinerende historien om Josef, sønnen til Jakob, i ætten til gamle stamfar Abraham har mange gripende avsnitt.
Det som hører til på denne dagen, er sterkt og talende. Poenget er klinkende klart, og det er knapt mulig ikke å bli hektet når en leser avsnittet i 1. Mosebok kap. 39. Josef var både velvoksen og vakker.
En tid etter hendte det at husbondens kone kastet sine øyne på ham. Kom og ligg med meg! sa hun. Men han ville ikke og sa til henne: Når jeg er her, trenger ikke min husbond å bekymre seg for noe i huset. Han har gitt meg tilsyn med alt han eier. Han har ikke mer å si her i huset enn jeg og har ikke nektet meg noen ting, unntatt deg, siden du er hans kone.
Hvordan kunne jeg da gjøre denne ondskap og synde mot Gud? Enda hun snakket til Josef dag etter dag, gikk han ikke med på å ligge hos henne og ha omgang med henne.
Dette handler om kreftene som ligger i seksualiteten, om styrken i begjæret etter en annen og fornedrelsen ved å bli avvist. Og det handler om bruken av sanksjoner for å straffe den som avviste. Det står ikke noe i fortellingen om at Josef ikke lot seg friste av Potifars vakre kone. Det står ikke noe om at det var lett for Josef å stå imot den sterke invitten fra henne.
Men det som er så tydelig poeng, er at Josef på tross av alt holdt fast på at han hadde fått en tillit som han ikke ville misbruke. Han ønsket ikke å svikte sin herre ved å ligge med hans kone.
Senere i historien får vi høre om hvordan det gjorde at han fikk sin straff med fengsel, fordi han ble anklaget for nettopp det han ikke hadde gjort. Og hva som videre er et poeng, er at Josef ikke ville handle på en måte som var mot Guds vilje, uavhengig av om det ville kunne skjules for andre.
Vi lever i en tid som er full av fristelser av mange slag. Slik har det vært til alle tider. "Er det så farlig?" er det lett å tenke. At statistikker avdekker en tankvekkende prosent av utro ektefeller kan lett bidra til å normalisere svik og bedrag.
Men personlige svik, om enn de er skjult for de fleste, gjør noe med oss selv, for vi tøyer grenser. Det gjør noe med andre, selv om de ikke får vite noe om det, så stenger det for åpenhet og fortrolighet, og det har betydning for vårt forhold til Gud, som har kalt oss til å leve rett og ikke på tvers av hans vilje med vårt liv.
Det er flott med historien om Josef, for den løfter opp noen idealer som ikke får så mye fokus i våre dager. Det kan hjelpe oss til å tenke gjennom våre egne handlinger og holdninger. Josef betalte en pris for å holde fast på det han trodde var rett. Vi har ingen grunn til å tro at det var lett.
Det er ikke lett for oss heller, å stå fast når vi fristes. Men når vi gjør det, vinner vi mer enn vi taper. Når vi ikke klarer det, men vet at vi sviktet og gav etter, så skal vi likevel møte den åpne favnen hos Gud som alltid venter på oss. Hans kjærlighet er uten grenser. Men i dag er vi alle blitt minnet om at vi alltid har mulighet til å velge - til å velge troskap og vise at vi er verdig en annens tillit.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i hans egen sang "Forbuden frukt".