Teksten er fra Apgj. 19, 8-10.
Jeg går ofte med en nål på jakkeslaget mitt. Det forestiller en fisk med bokstaven M over. Du har kanskje sett det ? Emblemet med fisken er Misjonsalliansens logo. Fisken står for den urgamle kristne bekjennelsen: "Jesus Kristus Guds Sønn, Frelseren".
Helt tilbake i romersk tid da de kristne var forfulgt brukte de bildene av en fisk som et passord for å identifisere hverandre. De kristne tegnet en halv fisk i sanden, og når en annen kristen så dette, tegnet han resten av fisken. Det greske ordet for fisk er sammensatt av de første bokstavene i ordene: "Jesus Kristus Guds Sønn, Frelseren".
Når nye misjonærer innvies i Misjonsalliansen, får de dette merket på jakken eller kjolen. Det hender ikke så sjelden at jeg som generalsekretær i denne organisasjonen, etter å ha fortalt om denne logoens innhold, føyer til: Men skulle du plutselig miste frimodigheten hvis noen spør hva denne fisken og M-en står for, så kan du jo si at du er medlem av makrell-laget!"
Jeg sier det som en spøk, men det ligger noe alvor i det. Vi vet alle hvor lett det er å miste frimodigheten når det gjelder å stå frem med vår kristne tro. Det er mye skjult kristentro i det norske folk. Noen ganger på grunn av manglende frimodighet.
Derfor opplever vi ofte at mange menn snakker mer om sin tro og sin gudslengsel etter å ha fått et par drinker innenfor. Mange puber og barer er blitt steder for de første vitnesbyrd om den skjulte tro. Kanskje handler det om en form for blyghet på troens vegne.
Når vi leser historien om de første kristne i Bibelen, så benyttes ordet "frimodighet" ofte. Slik også i vårt andaktsord. Der står det om apostelen Paulus at "Han gikk så til synagogen, og der talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike."
Jeg blir ganske betatt av frimodigheten til Paulus, samtidig som jeg reserverer meg. Jeg setter ikke stor pris på folk som trenger seg på meg med sine religiøse eller politiske oppfatninger. Jeg reagerer når noen forsøker å trå ubedt over grensen til mitt private domene. Når frimodighet blir til frekkhet og freidighet, trekker jeg meg unna. Men så er det altså ikke det den kristne frimodighet handler om.
Det handler ikke om å trenge seg på, men om å være ekte, ærlig og åpen overfor dem som ønsker å høre om det grunnleggende i mitt liv, Guds rike. Det handler om å dele med andre noe som er viktig og godt for en selv til de som vil høre om det. Det er grunn til stor frimodighet når det gjelder Guds rike, og stor iver i å bringe evangeliet videre. Paulus talte med stor frimodighet om Guds rike, står det i andaktsordet vårt. Til de som ville høre.
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Skruk i salmen "Gå, gå høsten er stor" til arrangement av Arne Dagsvik.