Teksten er hentet fra Filliperne 3
God morgen!
Bildet av harpespillende engler som sitter på skyene, har blitt et bilde på himmelen for mange. Som liten lurte jeg på hvordan disse velfødde englene i det hele tatt klarte å holde seg svevende, og om de virkelig hadde tenkt å sitte der en hel evighet. Jeg så ikke for meg en slik tilværelse for min egen del. Det skapte ikke noen lengsel i meg, for å si det forsiktig. En slik tilværelse er ikke til å tro på. Likevel går mange mennesker med en himmellengsel i seg.
Det finnes ulike tanker om akkurat det ordet; himmellengsel. For noen er det et godt ord, andre forbinder det med verdensflukt og fanatisme. Det kristne himmelhåpet tillater egentlig ikke noen verdensflukt, for himmelen er noe så jordnært som en jord. Forestillingen om at vi skal sitte som bleke og trøtte engler på skyene, får kirkekunsten ta på sin kappe. Bibelen forteller om en jord. Himmelen er en ny jord. Her skal ikke være sorg eller skrik eller smerte, fortelles det, for Gud skal bo blant menneskene.
Det er nesten ikke til å tro det heller. Men om det bare var en drøm, ville det være verdens fineste drøm. Nå kan kanskje dagdrømmeri gjøre oss litt flyktige, men for Paulus hadde denne drømmen blitt en tro.
-Et livsperspektiv. ”Jeg glemmer det som ligger bak”, skriver han, ”og strekker meg etter det som er foran,…mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.”
Et slikt perspektiv bør ikke gjøre oss passive eller virkelighetsfjerne. Tvert imot kan det gi styrke til ikke å flykte i fra virkeligheten. Når man først har hørt Martin Luther Kings siste tale, glemmer man ikke så lett den dirrende røsten som roper:
”Jeg er glad i kveld. Jeg frykter ingen ting, Jeg frykter ingen mennesker. For mine øyne har sett Kongen komme i herlighet”. Dagen etter ble han skutt, men han visste allerede at seieren var vunnet, for han hadde sett den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss alle til i Kristus Jesus. Det synet gjorde ham alt annet enn passiv.
Sånt gjør inntrykk på meg. Jeg håper så veldig at det er sant at Gud har til hensikt å gjøre jorden ny en dag. Det ville vært så ufattelig om våpnene kunne rydde bort mennesker for evig, eller at sult blir alt et menneske får kjenne på mens det eksisterer. Jeg klarer ikke tro det. Jeg tror det ligger noe der foran.
Den fremsynte Paulus regnes kanskje som både gammeldags og konservativ nå. Det skal godt gjøres å unngå det stempelet, etter 2000 år. Men leser man hva han skriver, vil man merke noe vidunderlig friskt og radikalt som vi kan lære noe av nå, så lang tid etter. Ikke minst minner han alle kristne på vi ikke bør se oss tilbake og tviholde på at alt skal være som det var før. En kristen vil vel heller at ting skal ligne på det som kommer.
Derfor er det bare å begynne og forberede seg, til livet på den nye jorden. Vi kan allerede nå begynne å dele, elske vår neste, kjempe for rettferdighet, redusere utslippene, og så videre. Det er å være fremsynt.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bob Dylan synge sin egen sang, ”I shall be released”.
