Frelserens kirke i Farsund

Kirken i Farsund ble bygd av skotten Johnstone som også bygde Lindesnes fyr. Taket og tårnet på kirka var tekket med grå, skotsk skifer,  bebyggelsen ellers hadde rød teglstein.

Farsund kirke
Foto: Farsund menighet

 

Det er 24. søndag etter pinse, og teksten står i Matt. 22, 15-22.

Stein Reinertsen
Foto: Helge Helgheim / NRK

Gudstjenesten er ved sokneprest Stein Reinertsen, og kantor er Wim Treurniet.

Salmene står i Norsk salmebok på numrene 80 - Du Ord frå alle æver, (-) Kristne, kom i morgenlyset, 707 Da jeg trengte en neste, 531 Velsigna band som bind og 542 Guds menighet er jordens største under.

Koret Sela deltar - med Arne Marthinsen som dirigent.

Om kirka
Kirken ble vigslet 5. mai 1785 og bekostet av to velstående kjøpmanns- og rederfamilier i Farsund, Eilert Lund (med sønnene Søren Bruun Lund og Jonas Lund) og Jochum Brinch Lund. Eilert Lund bodde i ”Tollboden” ved brygga, den store trebygningen som nå er restaurant. Brorsønnen Jochum Brinc Lund bodde ved ”De fire trær” der Kredittkassen nå holder til. Det var han som rundt 1800 bygde Husan – Farsunds rådhus.

Farsund var på den tid et strandsted i sterk vekst og ble skilt ut fra Vanse prestegjeld som eget kirkesogn. Til sognet ble lagt gårdene Sunde og Huseby som var Lundenes eiendom og uthavnene Eikvåg og Loshavn. I Farsund var det om lag 325 mennesker, og i Eikvåg og Loshavn om lag 250 mennesker.

Bebyggelsen i Farsund bestod av trehus av forskjellig størrelse, fra de ganske små på vestersida til de store kjøpmannshus omkring Torvet og langs brygga. Det fantes bare ett murhus – ”Det grunnmurte pakkhus” – nå et kjent utested. Frelserens kirke ble den andre grunnmurte bygningen i Farsund.

Skotte bygde kirka
Kirka ble bygd av skotten Johnstone. Han bygde også Lindesnes fyr. Taket og tårnet på kirka var tekket med grå, skotsk skifer, mens bebyggelsen i Farsund ellers hadde rød teglstein. Kirka hadde den gang brutte gavler, og det var inngang både i tårnfoten og midt på nordre langvegg. Ved hovedinngangen var det murt inn en steintavle med kirkebyggernes navn. Steinen ligger nå oppe i tårnet.

Interiøret var preget av den kirkelige retning som kalles rasjonalismen. Prekenen var det viktigste i gudstjenesten, og prekestolen var plassert over alteret – slik som i den kongelige slottskirke i København. Over prekestolen var så orgelet plassert. Interiøret var i det vesentlige slik vi kan studere det i dag, men prekestolen er flyttet til nordsiden av koret.

Kirka var i Lundenes eie til 1853. Bygningen hadde i 1785 kostet om lag 16000 riksdaler. Nå solgte de til kommunen for 1500 spesidaler, mens taksten var 9500 spesidaler.

Bybrann i 1901
Ved bybrannen i 1901, da mesteparten av det gamle Farsund ble lagt i aske, brant også Frelserens kirke. Muren ble reparert, og ny kirke vigslet 12. januar 1905. Kirka fikk da det eksteriøret vi ser nå. Interiøret ble såre enkelt, preget av kommunens vanskelige økonomi etter bybrannen. Likevel – mange eldre farsundere minnes denne kirka som sin kirke, kirka der de ble døpt, konfirmert og kanskje også gift.

I 1957 ble interiøret tilbakeført til det opprinnelige. Navnet Frelserens kirke, som var gått av bruk, ble tatt opp igjen. Kirka fikk nytt orgel, med pipene plassert over det stjernebesådde, ruteinndelte taket.

Ved brannen i 1901 ble kirkesølvet og lysestakene på alteret reddet. Også lysekrona, som nå henger like foran orgelet, ble berget. Den skal brenne med levende lys hver høytidsdag i kirkeåret, dvs. juledag, påskedag og pinsedag. Døpefonten av tre, med sitt gamle døpefat i tinn, er også fra kirkas første tid.

Nytt orgel

Orgelet i Farsund kirke
Foto: Farsund menighet

I 2004 ble detlevert et nytt orgel av firmaet brødrene Reil. Dette flotte orgelet erstattet det gamle som var plassert på loftet. Nå fikk kirka endelig et synlig og flott instrument - et fullstendig orgel.

”Kirken den er et gammelt hus”, heter det i salmen. Men nye trekk føyes til. For noen år siden kom et ”kirkeskip” på plass under taket. Modellen er av en gammel farsundsskute. Den kan minne oss om at Farsund var en virkelig stor sjøfartsby. Men mest minner den menigheten om at vi er ”en seiler på livets hav, på livets skiftende bølge”.

Etter restaureringa 1957 ble det også bygd menighetshus og seinere gravkapell på kirkegården, alt for en stor del bekostet av byens skipsredere.

Siste trekk i bildet er Kirketorget i glass, stål og betong som forbinder kirke og menighetshus. Det ble tatt i bruk nyttårsaften 1999. Kirketorget brukes i et allsidig menighetsarbeid og ved konserter og andre arrangementer i byen. Torgkapellet står til disposisjon for stillhet og meditasjon. Utenfor er Kirkebakken utvidet og viser en spennende steinkomposisjon.

Teksten er skrevet av Kåre Rudjord.

Hør gudstjenesten 11. november 2007.