NRK Meny
Normal

Fred på jord

Fortsatt er det slik at småkårsfolk må lide, både i Israel og i de fleste land verden over. Fortsatt slår ulven lammene i hjel, sier Halvor Nordhaug.

Halvor Nordhaug.
Foto: NRK

Teksten er hentet fra Jes. 11, 1-6.

Hvordan ville det gå hvis det kom en ulv inn i sauefjøset? Hvem ville ha mest glede av det samværet? Vi kjenner svaret: Ulven ville følge sine naturlige instinkter og ta for seg av lammene. Ulv er ulv, og kan aldri bli noe annet. Eller?

Dagens andaktsord er hentet fra profeten Jesaja, og gir oss en visjon av et annet og fredeligere samliv mellom lammet og ulven. I det 11. kapittel i Jesajaboken finner vi en profeti om et kommende fredsrike der ulven skal bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem.”

Profeten Jesaja, som skrev ned denne fredsvisjonen levde i en turbulent og urolig tid i Israels historie omtrent 700 år før Kristi fødsel. Folket lå i konflikt med mektige naboer, og en stor del av dem ble tatt i fange og bortført til fremmede land. Mange tenkte i denne tiden med lengsel tilbake på de gode gamle dager, omtrent tre hundre år tidligere, da Kong David styrte landet og Israel var på høyden av sin makt. Da var det naboene som måtte frykte, mens Israelsfolket bodde i fred.

I Jesajas samtid var det derfor mange som håpet på en reprise: At disse gylne tidene kunne kom igjen. At Gud kunne gi dem en ny salvet konge, en Messias, en David junior, som kunne gi dem fred. Og Jesaja får et budskap fra Gud om at det virkelig skal komme en ny fredskonge. ”En kvist skal skyte fra Isais stubb”. Isai var Davids far. Det skal altså komme en ny David, en Messias, slik folket håper.

Men den freden som han skal komme med, skal være dypere og langt mer radikal en noen kunne forestille seg. Den skulle til og med omfatte dyrene: Løven og lammet, leoparden og kjeet. Hør hva Gud lover gjennom Jesaja til sitt plagede folk. Vi leser fra kapittel 11 hos Jesaja:

En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter.

Herrens Ånd skal hvile over ham. Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.

Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem.

Denne profetien venter fortsatt på sin oppfyllelse. Fortsatt er det slik at småkårsfolk må lide, både i Israel og i de fleste land verden over. Fortsatt slår ulven lammene i hjel. Og likevel: Vi leser denne teksten sammen i jula, fordi vi tror den handler om Jesus.

Han er den nye kongen. Den nye David. Og han kommer med fred. En fred som møter oss i juleevangeliet og som vi får del i gjennom kirken, gjennom dåpen og troen, men som venter på sitt endelige gjennombrudd over hele jorden.

Jeg liker godt det gamle ønsket: ”Fredelig jul!” Det er det vi hører om i dag. Kristus er fredskongen. Hans fred skal omfatte hele jorden. Det er vårt håp. En fred for mennesker og dyr, og alt i skaperverket. En fred der både ulver og mennesker blir nyskapt, slik at ulven leker med lammet, og menneskets urolige hjerte finner fred hos sin Skaper. Fredelig jul!

Skriv e-post til Halvor Nordhaug her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Sissel Kyrkjebøe og Oslo Domkor synge ”Deilig er jorden”.

Hør andakten 20/12.