Teksten er hentet fra 1. Joh 5, 1-5.
Jeg var i Sør-Afrika med ungdomskoret fra Bodø Domkirke tidligere i sommer. Tonene og rytmene henger fortsatt i. Det svinger i afrikansk kirkeliv. Gudstjenestene får ofte mer preg av happening enn av streng liturgi. Gud har fornyet hele den verdensvide kirke gjennom livskraften og gleden i afrikanske kirker.
Jeg hører enda tonene og ordene. Jeg kan lukke øynene og se bildene fra Durban og Umpumolo, Cape Town og Khayelitsha. Kjenne lukta og høre stemmene:
"Siyahamba ekukhanyen kwenkos. - We are marching in the light of God. - Vi vandrer i Guds lys."
Det er det store temaet og den store overskriften i det første av de brevene vi har i Det nye testamentet som antakeligvis er skrevet av en av Jesu nærmeste venner: Johannes.
Gud er lys, og vi skal vandre i hans lys. I dagens tekst hører vi litt om hva det betyr:
"Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, elsker også det som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro."
Mon tro ikke "suksessen" i afrikansk kirkeliv nettopp er å finne her. Ikke bare i sangen og rytmene, men i livet som evangeliet har skapt. Livet som troen har skapt. Troen på kjærligheten som en sterkere kraft enn hatet. Livet som viktigere enn ordene. Lyset som sterkere enn mørket.
I Sør-Afrika var det mørkt. Samfunnet var ubarmhjertig delt i de få med makt og rikdom, og de mange maktesløse og undertrykte. Det lå an til en av de verste rasekonflikter verden har sett. Undertrykkelse og fornedrelse avler hat og skaper vold.
Men ut av en celle på Robben Island kom en leder som bar med seg et annet budskap. Et budskap om forsoning og fellesskap.
Jeg vet ikke hvor komfortabel Nelson Mandela er med det selv, men for meg og sikkert mange andre framstår han som et samtidens lysende eksempel på det å "kunne seire over verden", seire over de destruktive kreftene som krever gjengjeldelse og hevn.
"Den som elsker Gud, elsker også den som er født av ham!", skrev Johannes – og bærer også med seg perspektiver fra Jesu tale om å elske sine fiender. Mandela har vist oss noe av den nyskapende kraften i dette budskapet.
Han har selvsagt ikke vært alene om det. Vi har hatt en erkebiskop Tutu – og vi har så mange andre. Noen møtte vi i Khayelitsha. De som står på dag ut og dag inn for å forsøke å hjelpe - barn som har vært utsatt for overgrep fra voksne. Ungdommer som er rammet av HIV og Aids. Kvinner og menn som er fanget i fattigdommens destruktive nett.
Da blir sangen viktig. Da blir gudstjenesten viktig. Et sted for å legge av seg alt som tynger. Et sted for å finne ny kraft. Sammen med andre. Et sted hvor ord om Guds kjærlighet skaper lys og nytt liv.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Marianne Antonsen i sangen "Blomster i Soweto".