Teksten er hentet fra Rom. 12, 3-8.
God morgen. I dag skal vi høre hvordan Paulus bruker et av Bibelens sterkeste bilder på hva det vil si å tilhøre den verdensvide kirke. Han snakker om kroppen vår. Kroppen har en nesten ubegripelig evne til å få ulike funksjoner til å virke sammen, slik at det blir en kropp av det. Kloke mennesker studerer i mange år for å øke forståelsen av hvordan kroppens ulike deler fungerer sammen.
Paulus skrev sitt brev til Romerne i det 1.århundret. Han holder seg til datidens forståelse av kroppens funksjoner, og de enkelte lemmene. I vår tid vet vi at bildet er enda bedre, fordi vi forstår mye mer enn de gjorde på Pauli tid. Eller kanskje forstår vi bare at det er uendelig mye vi enda ikke har forstått?
Det er kirken beskriver når han snakker om kroppen. På samme måte som kirkene i verden består av milliarder av ulike mennesker, består kroppen av milliarder av ulike celler. Cellene og kroppsdelene er til dels svært spesialiserte. De løser forskjellige oppdager ut fra hvordan de er skapt og hvor de er plassert.
Menneskekroppen er summen av alt dette. De aller fleste funksjonene i kroppen vår går uten av vi trenger å bruke tid eller krefter på å holde dem i gang. Det sørger livets skaper og opprettholder for.
Paulus minner oss på hvordan vi skal forholde oss til hverandre. ”Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud ha gitt ham”, sier Paulus. Vi skal altså ikke ønske at vi var noe bedre, hadde mer av de egenskapene andre har fått. Paulus ber oss forvalte det vi har på en god måte. For det er det som gjør kirken til en helhet.
En kjent fotballtrener sa en gang at en ikke skal trene mest på det en ikke kan. Perfeksjoner heller det du er god til. Samme mann sa også at det som kjennetegner et godt fotballag er at de spiller hverandre gode. Her er det mye klokskap. Et fotballag trenger ikke bare spisser som scorer mål.
På samme måte trenger ikke kirken bare høyt kvalifiserte og virtuose musikere eller glitrende talere med stor teologisk innsikt. Ikke misforstå. Vi trenger dem også. Men kirken trenger mange flere som er gode til å se mennesker rundt seg. Og den trenger folk som kan steke vafler og lage gode øyeblikk for andre. Og den trenger folk som ser andres behov.
Og hvis du sitter og tror at akkurat du ikke har noe å bidra med, sier jeg. Det er jeg helt sikker på at du har. For ingen av oss er overflødige i den store kroppen vi kaller kirken.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Ola Bremnes synge Petter Dass sin salme ”O Gud, som har din kirke”, til egen melodi – sammen med Bodø Domkor.
