Teksten er hentet fra Salme 1.
Tid for kafè-tro. Stambordet i hjørnet, fulle kopper, blanke ark, ledige timer og en passelig vrien bibeltekst. Hun så like kamplystent og omsorgsfullt på meg som hun pleide.
-"Hør her – jeg misunner deg ikke disse tekstene du skal si noe teologisk riktig og livsnært om. I dag for eksempel, levnes ikke vi vantro mye ære: Ugudelige, syndere, spottere, som går vår undergang i møte og skal bli spredt for vinden. Mens dere som tror riktig, skal være levende og friske, med fruktbare liv, og alt dere gjør skal lykkes for dere. For det første: Tror du på disse to veiene? For det andre: Synes du det stemmer med virkeligheten? For det tredje: Hvor mange kristne er det som "har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt?" Høres litt voldsomt ut for meg."
Hun flirer. Uten skadefryd. Jeg prøver å svare ærlig, forståelig, ikke lettvint, kort:
Til det første: Jeg tror på to veier, riktignok med en del forskjellige spor på og stier langs kanten. At det innebærer en forskjell på å ha Gud med i livet sitt eller ikke. Ellers ville det vel være litt rart å være prest. Det betyr ikke at mennesker som har en annen overbevisning enn meg – du for eksempel - er dårlige mennesker eller har fattige liv.
Ut fra min tro setter Guds kjærlighet og skaperevne spor i mye mer og mange flere enn oss som kaller oss kristne. Til det andre: Om det stemmer med virkeligheten med denne svart- og hvitmalingen? I hvert fall ikke sånn at vi kan dele opp verden i gode og onde mennesker, eller at alt lykkes for den som tror på den kristne Gud, mens den som ikke gjør det, mislykkes.
Livet følger ikke en sånn logikk. Jeg har møtt en del troende mennesker med vonde erfaringer som har vært skuffet over Gud – og kan kjenne meg igjen. Men jeg har nok møtt flere som har kjent Guds nærvær i både gode og smertefulle dager, og har kjent at Gud ga livsmot, kraft, håp og fred oppi det hele. Jeg har kjent på dèt også.
Til det tredje: Jeg kjenner ytterst få, om noen, som grunner på Herrens lov dag og natt. Men som kristen tenker, leser, ber og samtaler jeg for å finne ut stadig mer om hva Gud vil med verden og med mitt liv. Det kjennes skummelt og bra."
Vi fortsatte lenge denne kvelden.
* * * *
Vi hører Marianne Juvik Sæbø synge Haldis Reigstads "Lilja".