Teksten er hentet fra Jes. 58, 5-9a.
Fjorårets vakreste eventyr fant sted i Oslo Domkirke i august. Jeg tenker selvsagt på bryllupet mellom kronprins Håkon Magnus og Mette Marit. I likhet med de fleste andre nordmenn ble jeg grepet og beveget av denne handlingen.
Hva var det som grep meg? Det var selvsagt de to, deres lykke over hverandre, kjærligheten som strålte. Det var biskopens ord om tilgivelsen og kjærligheten. Men det var også en av de tekstene som ble lest i bryllupet.
Fordi denne teksten kom så uventet på en dag som denne. Nærmest som et fremmedelement. Jeg tror aldri denne teksten noen gang er blitt lest i et bryllup før. Hør bare hva som står skrevet hos profeten Jesaja i det 58. kapittel:
Er dette den faste jeg vil ha; en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje?
Nei, slik er fasten som jeg vil ha; at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne.
Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: "Her er jeg!"
Dette ble altså lest på kronprinsparets bryllupsdag. Og det beveget meg og mange andre. Fordi det var så uventet. Og fordi det var så riktig. Vi møtte to mennesker som på sin store dag ikke bare hadde seg selv og sin private lykke i tankene, men som var klar over sine privilegier og ville dele med andre:
Derfor valgte de helt bevisst en tekst som handler om kampen for rettferdighet, og om den rette form for faste. En tekst som oppfordrer til å gjøre slutt på urett og undertrykkelse, til å la hjemløse stakkarer komme i hus, og til å dele av sitt brød med andre.
I dag på Askeonsdag begynner fastetiden som varer fram til påske. Faste, hva er det? Ikke å kle seg i sekk og aske. Fastetid er ikke selvplaging. Men gjerne forsakelse. Å gi avkall på noe for at andre skal kunne få det bedre. Å dele av sin egen lykke.
Kanskje har du en fastebøsse stående på kjøkkenbordet. Og har du ikke, så kan du lage deg en. Utfordringen består i å leve litt enklere, slik at penger blir til overs som kan legges i bøssen og sendes til noen som trenger dem 1000 ganger mer enn du gjør det selv.
Fastetid handler om å søke Gud og å vise barmhjertighet. Disse to tingene henger sammen. Den som søker Gud, som setter av tid til bønn og Bibel, vil nemlig bli merket. Noe vil skje. Den som kommer nærmere Gud, vil ta preg av det.
Og jo mer vi preges av Gud, desto større blir hjerterommet. Jo nærmere du kommer Gud, jo mer vil du få øye på ditt medmenneske. Det er det gode livet, ikke bare i fasten.
Men fastetiden er en anledning til en ny start. Både for kongelige og for oss andre privilegerte.
Ha en velsignet fastetid!
Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.