Etter fastelavn forrige søndag og karnevalstider i dagene før og etter, begynte det vi kaller fastetiden i forrige uke. Askeonsdag avløste blåmandag og fetetirsdag, og jeg spør meg selv om det i dag er noen som tar fasten på alvor lenger? Har fasten blitt noe som bare praktiseres av tilhengere av andre religioner eller noe vi heller gjør i forbindelse med slanking enn som del av kristentroen og kirkeårstiden?
Som advent er ventetiden før jul, er faste forberedelsestiden til påske. I vårt velstandssamfunn er det ikke lenger mye snakk om forsakelse og avholdenhet i fastetiden. Men midt i våre moderne og velfødde liv kan det være viktig å minne hverandre om fastetidens innhold og hensikt som vi alle har godt av å gjøre noe med i våre liv.
Faste handler om refleksjon. Om å gi plass og tid til ettertanke. I hastige hverdager kommer fasten med mulighet til at vi kan stoppe opp litt, tenke etter og reflektere over viktige verdier både i livet og i troen.
Fastetidens hovedhensikt er å hjelpe oss til å løfte blikket fra selvopptatt navlebeskuelse til medlevelse og solidaritet med mennesker som ikke har det så godt som oss selv både nært og fjernt. Fasten skal åpne øynene våre for å innse at hele menneskeheten er i samme båt, og at det ikke hjelper å ha det godt og komfortabelt fremst i båten hvis det begynner å lekke i den andre enden.
For vi er alle i samme båt, - hele menneskeheten på denne sårede kloden. Sammen for en rettferdigere verden og en friskere jordklode er viktige fastetemaer. Fastebøssene på mange kjøkkenbord og konfirmantenes fasteinnsamling landet rundt, er med på å minne oss om at fastetiden dreier seg om å dele på det vi er og har for en bedre verden. Om fastetiden er med på å sette oss i bevegelse for det som bygger opp mellom mennesker, så er det en fastetid som får de rette følger.
Sterkere og mer innholdsfylte ord om fasten enn de som står i Jesajaboken finnes ikke. For der sier Gud:
5 Er dette den faste jeg vil ha:
en dag da mennesket plager seg selv,
henger med hodet som sivet,
kler seg i botsdrakt og ligger i aske?
Kaller du dette for faste,
er det en dag etter Herrens vilje?
6 Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
7 at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.
8 Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr.
