En kvinnelig disippel, en leder i menigheten, i den eldgamle havnebyen Jaffa er død. Vennene sørger over tapet av en omtenksom og omsorgsfull medarbeider. Men hva kan han gjøre med det ? Slik tenker kanskje Peter der han står utenfor døra, utenfor sørgehuset, og kanskje tenker han ” hun er allerede død. Hva kan jeg i det hele tatt gjøre her? Hvorfor har de henta meg?
Men så tenker Peter på Jesus og spør inni seg; ”hva ville du ha gjort, Mester? ” Kanskje ser Peter for seg sin Mester i bønn – på kne – i tidlige morgentimer i åsene over slettelandet. Slik hadde det ofte vært. I grenselandet mellom død og liv får Peter gå inn. I livets grenseland .
I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige. Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå. Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt seg der.
De sendte da to menn av sted for å be ham komme til dem med en eneste gang. Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da han kom fram, førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortlene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem. Peter sendte alle ut, falt på kne og ba.
Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp. Han rakte henne hånden og hjalp henne til å reise seg. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde. Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren. Peter ble boende ganske lenge i Jaffa hos en garver som het Simon. (Apostlenes gjerninger kap. 9.)
Da var det én ting han gjorde: Han bad.
Og så skjer underet. Gjennom bønnen åpnes døren inn til noe større. Bønnen og tilliten blir døråpneren. Evighetens dør går opp, og ut fra den kommer Tabitas liv tilbake. En helt ekstraordinær ting skjedde. Bønnen og tilliten blir en mulighet for at Gud kan handle.
Det kan skje heilt uventede ting når Gud er på ferde.
I livets grenseland kan bønnen være en god sti å følge. Selv om de små under vi opplever er i en uendelig mindre skala, er det noe som er akkurat likeens: søk først Gud, og se så om Gud kan gjøre noe du ikke hadde tenkt skulle gå an – til beste for deg eller andre.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland synge Trygve Bjerkreims sang ”Det er makt i de foldede hender”.
