Et kall i hverdagen

Ethvert menneske har fått et kall fra Gud, men ikke nødvendigvis store ting for historiebøkene, mener Sunniva Gylver.

Illustrasjon håndverkere
Foto: Lars Bahl / Scanpix Denmark

Mange mennesker opplever å ha et kall. Også mennesker som ikke har en Gud med i bildet. Jeg opplever å ha et kall til å være prest. Andre forteller om et kall til å bli kunstner, lærer, misjonær, politiker, sykepleier, aktivist, profet. Et sterkt behov for å skape, for å utfolde seg, for å kjempe for noe man tror på.

For en del har et slikt kall ført til farer, forsakelser og offer – langt fra noe glamour og suksess. Men i lys av kallet, vil mange si at det er verdt det likevel. At kallet gir livsmening, retning og engasjement. At kallet henter ut det sterkeste i oss, kanskje på både godt og vondt. At kallet hjelper oss å velge; hjelper oss å se hva som er viktig og mindre viktig i livet.

Bibelen er full av fortellinger om mennesker som blir kalt. Kalt til å dele tro, kjempe viktige kamper, gjøre undere, frigjøre folket, snakke med ledere. Jesaja og de andre profetene fikk kall. Ofte innebar deres kall at de skulle kritisere de som hadde makten, og slik sette seg selv i livsfare. Flere av dem opplevde sterke tegn på at Gud var med dem, men også mye vondt: Forfølgelse, lidelse, mistro, avvisning, ensomhet. De fleste vi hører om holdt fast ved sitt kall livet ut – men det var sikkert også mange som ga opp underveis, fordi motstanden, smerten og tvilen ble for stor.

Kall kan også være et vanskelig ord, fordi det er misbrukt av mange som et dekke over egne begjær og ambisjoner. Når mennesker, utfra det de hevder er et kall fra Gud, påfører andre mennesker lidelse og urett, da tror jeg ikke på det. Selv om det er aldri så oppriktig ment. Når mennesker opplever seg å ha et kall fra Gud som gjør at de svikter de mest sårbare; svikter sine egne barn eller andres – da tror jeg ikke det er Gud som kaller.

Jeg tenker at Guds kall må kunne kjennes på at det ikke utøver makt nedover. At det ikke fører til urett. At det ikke manipulerer. Og jeg tenker at Gud kaller alle. Gud har tegnet oss alle i sine hender, og kaller oss alle ved navn. Noen får kall til helt ekstraordinære ting, og skriver verdenshistorie. Andre av oss har et kall til å være og bli den best mulige utgaven av oss selv, til glede for Gud, andre og oss selv. Følge Jesus Kristus, ta imot Guds kjærlighet og gi den videre, i en nokså alminnelig hverdag.